I barnefordelingssaker er det lurt å oppsøke advokat så tidlig som mulig i prosessen. En advokat kan hjelpe til med å dempe konflikten og bistå foreldrene med å komme til enighet for å unngå en rettslig prosess. Advokater som bistår i foreldretvister, har etter barneloven et ansvar for å vurdere mulighet for forlik og eventuelt ta skritt i den retning. Vår erfaring er at foreldre som kontakter advokat i en tidlig fase av prosessen stort sett kommer frem til en raskere og bedre løsning om fordelingen av barna.
I de tilfellene hvor foreldrene ikke kommer frem til en minnelig løsning må spørsmålene behandles av domstolen. Domstolen vil først forsøke å løse konflikten gjennom mekling og har et stort fokus på å bistå foreldrene med å komme til enighet. Om dette ikke lykkes kan domstolene avgjøre saken ved rettssak og dom. Domstolen bestreber seg på å finne den løsning som er best for barnet.
Domstolene kan behandle saker om:
– Foreldreansvar
– Fast bosted
– Samvær
– Foreldreskap
– Flytting med barnet
– Utreiseforbud
Sakene som er nevnt over løses etter Lov om barn og foreldre (barneloven). Barneloven slår fast at både avgjørelser og saksbehandlingen i foreldretvister skal rette seg etter det som er best for barnet. Barnets beste er et skjønnsmessig kriterium, hvor det foretas en konkret individuell vurdering i hver sak. Det innebærer at det som er best for et barn i en sak, ikke nødvendigvis også vil være det beste for et annet barn i en annen sak.
Gjennom rettspraksis har domstolene listet opp en rekke momenter av betydning for vurderingen av hva som er barnets beste og om avveiningen av de ulike momentene. Momentene som vektlegges er blant annet risiko ved miljøskifte, hensynet til best samlet foreldrekontakt, barnets egne mening, barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene (særlig aktuelt moment for små barn), stabile hjemmeforhold, søskenkontakt og foreldrenes generelle omsorgsevne.
Foreldreansvar
Foreldreansvaret innebærer at barnet har krav på omsorg og omtanke fra sine foreldre. Videre innebærer det et ansvar om å ta avgjørelser for barnet, herunder avgjørelser om hvor barnet skal bo, gå på skole, barnets navn, medisinsk behandling, utstedelse av pass mm. Foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov.
Utgangspunktet er at foreldre har foreldreansvaret sammen, med mindre noe annet er avtalt. Det skal mye til for å tilkjenne den ene forelderen foreldreansvaret alene. Dette vil kunne være aktuelt for eksempel der hvor den ene forelderen har psykiske utfordringer, misbruker rusmidler, utsetter partner og/eller barnet for vold. Det vil også være aktuelt i tilfeller hvor den ene forelderen til stadighet saboterer for barnet eller den andre forelderen, blant annet ved å motsette seg samarbeid til utstedelse av pass eller opprettelse av bankkonto til barnet. Det vil også kunne være utfordrende å ha felles foreldreansvar dersom en av foreldrene bosetter seg i utlandet.
Barnets faste bosted
Med fast bosted menes det stedet hvor barnet bor mesteparten av tiden og har sin folkeregistrerte adresse. Barnet kan ha fast bosted hos en av foreldrene eller delt fast bosted. Sistnevnte vil si at partene deler på omsorgen. Selv om barnet har fast bosted hos en av foreldrene kan samvær avtales helt opp til halve tiden med den andre forelderen. Delt fast bosted krever et godt samarbeid mellom foreldrene.
Samvær
Ethvert barn har rett til samvær med begge sine foreldre og begge foreldre har et gjensidig ansvar for at samværsretten oppfylles. Den av foreldrene som barnet ikke bor sammen med har således rett til samvær med barnet.
Barneloven inneholder ingen regler om hvor mye samvær samværsforelderen skal ha. Omfanget må avklares mellom foreldrene eller bestemmes av domstolen. I enkelte tilfeller kan domstolen komme frem til at samværet med den andre forelderen skal foregå under tilsyn eller at det ikke skal være noe samvær i det hele tatt. Rettspraksis har lagt til grunn at det skal «ganske tungtveiende grunner» til for å nekte samvær. Dette kan for eksempel være tilfelle hvor barnet har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold. Det er også aktuelt der hvor omsorgspersonen bor på sperret adresse eller hvor barnet rett og slett nekter å ha samvær med en av foreldrene.
Foreldre skal være forsiktige med å holde barnet tilbake fra samvær, såkalt samværsnekt. Barnet kan kun holdes tilbake når det foreligger en særlig grunn for det slik som ved sykdom eller umulighet. Det kan også være tilfelle der hvor en forelder ikke evner å ivareta omsorgen for barnet for eksempel grunnet rus, psykisk helse ol.
AVCO har betydelig erfaring med foreldretvister og prosederer jevning spørsmål som omhandler barn for domstolene. Hos oss vil du få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå et best mulig resultat i saken.
