Få oversikt over sakens faktum før du påstår noe
Før du anfører noe er det avgjørende og ha god oversikt over faktum. Verden er sjelden så svart/hvitt som den enkelte part kan påstå, og dersom en advokat eller part med bred penn hevder noe som senere skulle vise seg å være feil, gir det raskt minuspoeng hos dommeren og den sakkyndige. Dette betyr likevel ikke at belastende faktum skal holdes skjult, men som ellers i juridiske tvister bør man være rimelig sikker før man fremlegger en faktisk eller rettslig anførsel med antatt stor betydning for saken. God oversikt får man ved å gjennomføre grundige klientmøter, forberede seg godt til møter med motpart, sakkyndig eller rettsmøter og ellers være etterrettelig.
Være den beste utgaven av deg selv – gjennom hele prosessen
Vit at alt du gjør overfor motparten, motpartens familie, potensielle vitner, barnehageansatte, naboer og andre det innhentes komparentopplysninger fra, vil bli synlig for retten og den sakkyndige. Litt enkelt fortalt har barnefordelingssaker et element av «popularitetskonkuranse» over seg. Det handler om å vise alle som skal si noe om deg – og især den sakkyndige – at du er den kloke, forstandige og gode far eller mor, som er best egnet til å sørge for barnets beste. Nå er det likevel slik at de fleste sakkyndige er erfarne psykologspesialister, som sjelden lar seg lure (heldigvis). Likevel – vær den beste utgaven av deg selv, rådfør deg med din advokat om hvordan du bør opptre og handle deretter. Det er ikke nødvendigvis under hovedforhandlingen slaget står, men i den langvarige perioden forut for denne, hvor du er under den sakkyndiges vurdering. I det fleste tilfeller faller retten nemlig ned på sakkyndiges konklusjon.
Unngå karakteristikker – bruk ikke sterkere ord enn du kan bære
Å hevde at motparten er psykopat, manipulerende, svindler eller verre – uten meget solid belegg for dette – vil direkte slå tilbake på deg som part. Likevel forekommer dette ofte i barnefordelingssaker, uten at jeg har sett at dette har gagnet noen. Tvert imot viser det at du ikke har den selvbeherskelse eller klokhet som veier tungt når retten tar stilling til tvisten. Å gi utrykk for misbilligelse på en saklig og nøktern måte er likevel lov, så lenge du står fullt og helt inne for det og kan underbygge Dersom motparten opptrer uheldig eller dumt, skal du heller være glad for de minuspoeng vedkommende får hos retten eller den sakkyndige.
Legg en plan sammen med din advokat – forsøk å løse saken uten dom
De fleste barnefordelingstvister løses heldigvis i minnelighet, men partene må gjerne innom retten i saksforberedende møter og gjerne få oppnevnt en sakkyndig som gir en vurdering. Dersom du sammen med din advokat har god oversikt over saken, er bevisst på hvordan du opptrer og har fornuftige forventninger om hvor du vil, bør du legge en plan så raskt som mulig. Er risikoen stor for at motparten vil få medhold, må du kanskje justere forventningene og satse på et forlik fremfor en dom, slik at du i alle fall har noe kontroll over sakens utfall. Husk at omsorgsspørsmålet kan endre seg over tid, og vil kunne vurderes annerledes når barnet begynner på skolen enn når det er spedbarn. Ingen avgjørelser er derfor «endelige» i den forstand at ordningen skal være slik frem til barnet fyller 18. De kan på visse vilkår endres i domstolene eller reforhandles.
Barnefordelingssaker koster penger – prosessrisiko
Selv om en eller begge parter er gitt fri rettshjelp i en barnefordelingssak for retten, gjelder tvistelovens regler i lovens kapittel 20 fullt ut. Hovedregelen er at den som vinner saken fullt ut eller i det vesentlige skal få erstattet egne saksomkostninger. Dette betyr at den som taper saken som et utgangspunkt må betale egen advokat og motpartens. Det foreligger altså prosessrisiko. Selv om barnefordelingssaker etter en konkret vurdering ofte ender med at hver av partene bærer egne omkostninger, er dette altså et unntak etter loven. Dersom en part, f.eks. uten særlig aktverdig formål, hovedsakelig styrt av følelser, bringer inn en sak for retten som tapes, blir dette ofte kostbart. Dårlig økonomi går også utover evnen til å forsørge barn. Tenk deg derfor godt om før du igangsetter en barnefordelingssak. Mekling hos en felles advokat eller familievernkontor er gode alternativer. Dersom du likevel havner i retten bør du tilpasse saksanlegget til hva du sannsynligvis kan oppnå, ikke hva du aller helst ønsker. Alt for ofte får sterke følelser overvurdert betydning og bør aldri være avgjørende for hva det legges ned påstand om. Retten og/eller den sakkyndige vil ofte gi tidlig utrykk for hva et mulig utfall blir.
Hør på advokaten din
Naturlig nok er det sterke følelser i sving i barnefordelingssaker. Veldig ofte må advokaten derfor realitetsorientere egen klient. Dette betyr ikke at vi som advokater ikke liker klientene eller har sympati for saken. Tvert imot betyr at vi som advokater vil jobbe for å oppnå et best mulig resultat i den enkelte sak ut i fra de konkrete saksforholdene. Dersom legen din sier til deg at du bør slutte å røyke, er det fordi han eller hun vil at du skal komme til bedre helse, ikke fordi han misliker sigaretter. Når advokaten gir råd i en sak, er det med tanke på en strategi om et best mulig utfall i saken, ikke noe annet. Advokaten din har dessuten – hvis du bruker en erfaren advokat – håndtert titalls, kanskje hundrevis av lignende prosesser. Vedkommende vet hva som skal til for et optimalt resultat. Lytt til han eller henne.
Du skal ha et forhold til motparten også etter saken
De aller fleste saker ender heldigvis med at barna får vokse opp under en ordning som gir god kontakt med begge foreldrene, selv om disse ikke lenger bor sammen. Dette hensynet veier normalt tungt i saker om barnefordeling. Dersom partene må gjennomgå en opprivende rettslig konflikt med full hovedforhandling og vitneførsel om den andres personlige egenskaper, blir det ofte vanskelig å forholde seg til hverandre etterpå. Vi har sett eksempler at helt ødelagte relasjoner etter slike tvister. At mamma og pappa forblir bitre uvenner gjør oppveksten for barnet vesentlig dårligere enn ellers. Barnet er som oftest like glad i begge og fortjener at foreldrene besinner seg hvis de kan. Husk at dere skal ha overleveringer og helst kunne løse oppdragelsen i fellesskap og kunne steppe inn for hverandre med behov. Da er det dumt med en ødelagt relasjon. Hev derfor blikket, tenk både på kort sikt og lang sikt på hvordan du vil opptre i en sak. Det får store konsekvenser – både på godt og på vondt
