Økende antall foreldretvister
En rapport fra juni år viste at det i fjor kom det inn 2657 foreldretvister i norske tingretter. Foreldretvistene utgjorde totalt 16 prosent av alle saker som kom inn for domstolene i 2014. Det er en økning av antall tvister, men i hele syv av 10 saker etter barneloven inngås det forlik. Forlik innebærer at partene, altså foreldrene, kommer frem til enighet om en avtale uten at domstolen behøver å avsi dom i saken.
Uenighet om bosted og høyt konfliktnivå
Et samlivsbrudd vil innebære flytting for én eller begge foreldrene. Barna vil ofte måtte skifte barnehage eller skole. Det betyr at de kan risikere å bli tatt bort fra sitt miljø. Spørsmålet som oppstår er hos hvem av foreldrene barnet skal bo hos, herunder om de kan avtale delt bosted, en såkalt 50-50-fordeling. Det følger av barnelova § 36 første ledd at foreldrene kan avtale at barnet skal bo fast hos én av dem eller begge. Lovens ordning er med andre ord at det er full avtalefrihet.
Ved uenighet om bosted, må retten avgjøre hvor barnet skal bo fast. Dersom særlige grunner foreligger, kan rettes også bestemme at barnet skal bo fast hos begge, jfr § 36 annet ledd. Avgjørelsen vil i slike tilfeller bero på en konkret vurdering av hvilken bostedsløsning som vil være til barnets beste, jfr. barnelova § 48 som bestemmer at hensynet til barnets beste skal være retningsgivende for hvem barnet skal bo med.
Delt bosted passer ikke for alle, og må vurderes opp mot flere forhold som barnets alder og behov, foreldrenes samarbeid og geografisk avstand. Delt bosted skal ikke avgjøres utfra en «rettferdighetstanke» mellom foreldrene, men barnets beste. Sakkyndige vil ofte fraråde det bosted for små barn og der det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
Foreldretvister kan være skadelig for barnet
Foreldretvister med høyt konfliktnivå og som vedvarer over flere år, vil kunne være skadelig for barnet. Retten vil ofte legge vekt på hvem av foreldrene som er best egnet til å skjerme barna fra konflikten. I en dom avsagt av Eidsivating lagmannsrett i 2006 (LE-2006-112561) kom retten til at det beste for barna var at de bodde fast hos moren. Lagmannsretten la avgjørende vekt på det høye konfliktnivået mellom foreldrene, og at moren syntes best i stand til å skjerme barna for følgene av det høye konfliktnivået.
Rus/psykiatri og vold/overgrep
I omlag 34 prosent av foreldretvistsakene er det påstander om bekymring for barnets omsorgssituasjon på grunn av vold, psykiatri, rus eller overgrep.
Dette er saker som vil kunne være mindre egnet for forlik, og hvor man har behov for en større utredning fra en sakkyndig for å vite hva som er barnets beste.
Spørsmål i slike saker vil ofte være om det skal være samvær og om samvær må skje med noen tilstede («beskyttet» eller «støttet tilsyn»). Det er barnevernet eller BUFETAT som utfører tilsyn på vegne av det offentlige, og det kreves da ofte en kjennelse fra retten om dette.
Det følger av forarbeidene at det grunnleggende utgangspunkt er at barnet skal kunne opprettholde kontakt med begge sine foreldre. Det er likevel en forutsetning for samvær at dette må anses å være til barnets beste (Ot.prp. nr. 103 (2004-2005) side 34). Derfor har lovgiver oppstilt en plikt for domstolene til å nekte samvær i tilfeller hvor dette ikke er til det beste for barnet, se barnelova § 43 første ledd tredje punktum.
Barnets rett til å bli hørt
Det følger av barnelova § 31 at barn som har fylt 7 år skal få si sin mening før det blir tatt avgjørelse om dets personlige forhold, herunder om hvem av foreldrene barnet skal bo hos. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Det er likevel ikke slik at barnets ønske er avgjørende ved foreldretvister. Det er ikke ønskelig at barnet skal komme i en situasjon hvor det føler at det må velge mellom en av foreldrene sine. Når det er sagt, så viser rettspraksis at det legges betydelig vekt på barnets mening, jfr. blant annet Rt. 2007 side 376.
Det er oftest sakkyndige som gjennomfører samtaler med barn, uansett alder. Dersom barnet er over syv år, er det mer vanlig at dommer og sakkyndige gjennomfører samtalene sammen, eller at dommeren gjør det alene. Bakgrunnen for det er at barnets modenhet øker med alderen. I saksforberedende møter er det likevel mest vanlig at sakkyndige gjennomfører samtalen med barnet. Vi ser altså at det varierer en del når det gjelder tidspunkt, hvem og hvordan samtalen med barna blir gjennomført.
Ta kontakt med oss dersom du har spørsmål eller trenger bistand ved samlivsbrudd eller foreldretvister.
