Omlag 10% av alle barnefordelingssaker havner i retten. Hva må være på plass før en eventuell stevning, og hvordan foregår en barnefordelingssak?
Flere muligheter for fordeling
Det er mange ulike former for barnefordeling etter et samlivsbrudd. De fleste saker vil ha avtaler basert på fast bosted og samvær, eller en ordning med delt fast bosted.
Tidligere har det vært vanlig at mor hadde fast bosted og far har samvær for eksempel annenhver helg. I dag er det like vanlig at foreldre har inngått en avtale om delt bosted – hvor foreldre har likt ansvar og tid med barnet eller barna. Fordelingen kan for eksempel skje ved at barnet bytter på å bo hos mor og far annenhver uke.
Når det dreier seg om barnefordelingssaker skal barnets beste være det avgjørende hensyn, og foreldrenes ønsker og behov skal komme i annen rekke. Der kan slike saker være svært krevende, både for foreldrene selv og andre aktører som er involvert.
Mange momenter må vurderes
Det finnes mange momenter som vektlegges i barnefordelingssaker. Man er blant annet tilbakeholden med å flytte barn fra venner, familie og skole. Nærmiljøet er viktig for barn, spesielt etter de har begynt på skolen, så dette vil vektlegges i en fordelingssak.
Foreldrenes egnethet til å ta vare på barnet er sentralt samt hvilken av foreldrene barnet er mest knyttet til. I noen saker vil også foreldrenes konfliktnivå tas i betraktning, hvor parten som best evner å se barnet beste og «legge fortiden bak seg» kunne tas med i helhetsvurderingen.
Også barnets mening vil veie dypt i forhandlinger om hvor barnet skal bo.
Denne samlingen argumenter er selvfølgelig ikke alt som blir vurdert i slike saker, da slike saker er veldig individuelle.
Barn har rett til å bli hørt
Barnets egen mening skal vektlegges i slike saker. Fra barnet har fylt 7 år må barnet få si sin mening før en avgjørelse blir tatt, og fra barnet har fylt 12 skal denne meningen legges stor vekt på. Det betyr ikke at barnets mening nødvendigvis er utslagsgivende. Det skal sees i sammenheng med de andre momentene, samt barnets modenhet og alder.
Mekling på familierådgivningskontor
Dersom man er uenig i hvor barnet skal bo etter samlivsbruddet må det ha forekommet en mekling mellom foreldrene. Dette gjelder for alle foreldre som har barn under 16 år. Etter gjennomført mekling vil hver av foreldrene få en meklingsattest. Denne vil være nødvendig å ha dersom man eventuelt skal reise sak om foreldreansvar eller samværsordninger. Dette attesten er gyldig i 6 måneder.
Statistikk viser at mellom 85 – 90% av foreldre som møter til mekling klarer å komme frem til en løsning hva angår foreldreansvar, fast bosted og samvær.
Når partene ikke blir enige
For å ta saken videre til rettsapparatet må man ha en gyldig meklingsattest og ta ut en stevning. Når dette er på plass vil man gå i gang med forberedelse til «konflikt- og forsoningsmøte».
Under det første møte vil det være dommer, foreldre, advokater og i de aller fleste tilfeller en sakkyndig psykolog til stede. Denne psykologen vil også ha kontakt med både foreldre og barn i perioden. I konflikt- og forsoningsmøtet vil begge foreldre få mulighet til å tale sin sak, og det vil bli forsøkt å få komme frem til en midlertidig løsning. Deretter vil det avtales et nytt møte og da vil det ligge et grunnlag for å muligens bli enige om en avtale. Det er ikke uvanlig at man har tre slike møter før man eventuelt tar ut hovedforhandling. De fleste saker blir løst uten hovedforhandling, altså at partene blir enige saken.
Hva skjer under hovedforhandlinger?
Under hovedforhandlinger i barnefordelingssaker vil denne følge tvistelovens alminnelige bestemmelser. Det vil at det gjennomføres innledningsforedrag, full bevisførsel, prosedyrer og mulighet for å anke. Slike saker skal likevel ikke trekkes ut i tid av hensyn til barnets beste. Det er ikke uvanlig at det også under denne prosessen utnevnes en sakkyndig psykolog. Dette kan være samme person som tidligere forhandlinger eller det kan utnevnes en ny.
Den sakkyndige vil som regel få en mer fremtredende rolle under hovedforhandlingene. Det skal i de fleste tilfeller utarbeides en skriftlig rapport med dens anbefalinger, flere intervjuer med aktuelle komparenter og de involverte, samt vitne før prosedyrene. Retten vil ikke være bundet av den sakkyndige psykologs anbefaling, men den blir som regel vektlagt i stor grad.
