Hvilke verdier kan skjevdeles?
Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle holde verdier som ektefellen hadde ved ekteskapets inngåelse, og som er i behold ved ekteskapets opphør, utenfor deling. Det samme gjelder gaver og arv som en ektefelle har mottatt fra andre, også under ekteskapet.
For å kunne kreve skjevdeling må ektefellen sannsynliggjøre at verdien som kreves skjevdelt «klart» kan føres tilbake til inngangsverdier, arv eller gave. Det følger av høyesterettspraksis at det «ikke skal være tvil» om at verdien kan føres tilbake på denne måten. Det gjelder med dette et skjerpet beviskrav som faller på den ektefellen som krever midlene skjevdelt. Dette kan være svært vanskelig å gjøre, spesielt når ekteskapet har vart i flere år og verdier har blitt ombyttet til andre verdier.
Videre er det en forutsetning at midlene som kreves skjevdelt fortsatt er i behold på skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet vil normalt være da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til statsforvalteren eller da samlivet ble brutt. Dette betyr at verdier som forsvinner eller brukes før dette tidspunktet, ikke vil være gjenstand for skjevdeling.
Det er videre viktig å merke seg at skjevdeling gjelder verdier og ikke fysiske gjenstander eller eiendeler. For eksempel kan verdien av en bolig skjevdeles, men selve boligen kan ikke skjevdeles. Det kan derimot foreligge andre hensyn som tilsier at den ene ektefellen kan kreve å beholde boligen, for eksempel dersom det vil være til barnas beste. Det vil likevel tas hensyn til dette i det økonomiske oppgjøret ved at ektefellen som beholder boligen overtar en mindre andel av de øvrige felleseieverdiene.
Videre påpekes det at ektefellen i utgangspunktet vil ha krav på avkastning eller verdistigning på skjevdelingsmidlene. For eksempel vil verdistigningen av en eiendom eller utbytte på aksjer kunne skjevdeles. Dette gjelder derimot ikke dersom verdistigningen eller avkastningen skyldes arbeidsinnsats fra en eller begge av ektefellene. I slikt tilfelle vil ikke verdistigningen eller avkastningen kunne føres tilbake til skjevdelingsmiddelet.
Det understrekes at reglene om skjevdeling i utgangspunktet også gjelder på skifte når den første ektefellen dør. Dette har advokat Mari Braanaas redegjort nærmere for her.
Er verdiene ombyttet eller sammenblandet med andre verdier?
I mange tilfeller kan skjevdelingsmidlene bli ombyttet eller sammenblandet med andre verdier. Det kan for eksempel tenkes at en arvet hytte er solgt og at midlene ble brukt til kjøp av en annen eiendom. Så lenge ektefellen kan sannsynliggjøre at salgsprovenyet etter hytta ble benyttet til kjøp av den nye eiendommen, vil midlene fortsatt kunne kreves skjevdelt.
Det kan derimot tenkes at salgsprovenyet fra hytta kun finansierte halvparten av den nye eiendommen. I slikt tilfelle vil utgangspunktet være at halvparten av verdien av den nye eiendommen kan kreves skjevdelt.
Gjennom et langt ekteskap vil skjevdelingsmidlene ofte være ombyttet ikke bare én, men flere ganger. I praksis vil man da måtte forsøke å lete tilbake til de opprinnelige skjevdelingsmidlene gjennom kontoutskrifter og skattemeldinger. Skjevdelingsmidlene vil også ofte være sammenblandet med likedelingsmidlene, og dette vil også være med på å vanskeliggjøre sannsynliggjøringen av skjevdelingskravet.
Hvordan påvirker gjeld skjevdelingskravet?
I mange tilfeller vil en ektefelle ikke bare bringe med seg skjevdelingsformue inn i ekteskapet, men også gjeld. Denne gjelden vil således ha betydning for omfanget av ektefellens skjevdelingskrav. Vi kan for eksempel tenke oss at en av ektefellene eier en hytte til en verdi av 4 millioner kroner ved ekteskapsinngåelsen, og har 2 millioner i lån på denne. Ektefellen kan da kun kreve skjevdelt halvparten av hyttas nåværende verdi, altså den forholdsmessige andelen.
Dersom en ektefelle bringer med seg mer gjeld enn skjevdelingsformue inn i ekteskapet vil utgangspunktet være at ektefellen kan skjevdele den nåværende verdien av skjevdelingsmiddelet, med fratrekk for den opprinnelige gjelden. Det understrekes at det er uenighet i juridisk litteratur om hvorvidt skjevdelingsmidler i slikt tilfelle i det hele tatt kan skjevdeles.
Et annet eksempel er der en ektefelle benytter skjevdelingsmidler, for eksempel arv, til å nedbetale gjeld på en eiendom. Ektefellen vil i slikt tilfelle ikke kunne skjevdele hele verdien av eiendommen, men kun beløpet tilsvarende gjeldsnedbetalingen.
Er skjevdelingskravet urimelig?
Det følger av ekteskapsloven § 59 annet ledd at dersom et skjevdelingskrav fører til et åpenbart urimelig resultat, kan det helt eller delvis bortfalle. Skjevdelingsretten er med dette ikke en absolutt rett for ektefellene.
Denne unntaksbestemmelsen har derimot høy terskel, og det skal derfor mye til for å fravike et skjevdelingskrav på dette grunnlaget.
Avsluttende bemerkninger
Til tross for at vi har skjevdelingsreglene, er det viktig å merke seg at opprettelse av ektepakt med særeie fortsatt anbefales for ektefeller som ønsker forutberegnelighet ved en eventuell skilsmisse. Dette gir ektefellene bedre kontroll over sine eiendeler og verdier, og spesielt viktig vil det være i tilfeller hvor en eller begge av ektefellene går inn i ekteskapet med store verdier. Du kan lese mer om ektepakt her.
Som vist kan fordeling av formue mellom ektefeller være utfordrende. Mange kan derfor ha et ønske om å få bistand fra advokat. Våre advokater har svært bred erfaring innen området, og bistår dere gjerne gjennom hele prosessen.
Ta gjerne kontakt med oss via kontaktskjemaet under.
