AVCO logo

Hjem > Aktuelt

Ektepakt – Hvorfor er det lurt å opprette ektepakt?  

Skal dere snart gifte dere? Eller har dere kanskje vært gift en god stund allerede? Det kan uansett være lurt å vurdere om ektepakt er noe dere ønsker. En ektepakt vil gjøre det økonomiske oppgjøret ved en eventuell skilsmisse langt smidigere.

Skrevet av:

Hva er en ektepakt?

En ektepakt er en avtale mellom to ektefeller som bestemmer hvordan formuen deres skal fordeles ved ekteskapets slutt. Dette gjelder både ved skilsmisse og ved dødsfall hos en av ektefellene.

Dersom ektefellene ikke har opprettet ektepakt er utgangspunktet i norsk rett at ektefeller har felleseie. Det betyr i korte trekk at det ektefellene erverver under ekteskapet,  skal fordeles likt. Dersom den ene ektefellen har ervervet langt større verdier enn den andre ektefellen, vil dette i utgangspunktet ikke være av betydning. Det vil si at alle de verdier ektefellene samlet har ervervet, blir gjenstand for likedeling i et skilsmisseoppgjør. Dette følger av ekteskapsloven (link til el. i lovdata).

Særeie

Dersom dere ikke ønsker en slik likedeling, er det ved opprettelse av ektepakt mulig å avtale en annen fordeling. Å avtale en annen fordeling enn felleseie innebærer en endring i formuesordningen mellom ektefellene, og etter ekteskapsloven dette gjøres ved ektepakts form. Dere kan for eksempel avtale at dere skal ha fullstendig eller delvis særeie. Særeie betyr i korte trekk at de midler og eiendeler som er gjenstand for særeie, skal være unntatt fra deling mellom ektefellene.

Det første alternativet er å avtale fullstendig særeie. Ved fullstendig særeie vil alle midler og eiendeler være unntatt fra likedeling. Det andre alternativet dere kan avtale ved ektepakt er delvis særeie. Ved delvis særeie vil det kun være enkelte midler eller eiendeler som er unntatt fra deling. Noen eksempler på eiendeler som kan unntas fra deling er fast eiendom, aksjer, kjøretøy, kunst mm.

Ekteskapsloven åpner også opp for muligheten til å avtale særeie i live, men felleseie ved død. Dette betyr at eiendelene som er gjenstand for særeie skal unntas fra deling ved en skilsmisse, men ikke unntas fra deling ved død.

Dersom dere ønsker å bestemme ytterligere over hvordan deres midler og eiendeler skal fordeles ved deres død, må dette gjøres ved testament (link til artikkel/infoside om testament). Vi opplever ofte at klienter har et ønske om å opprette både ektepakt og testament, og våre advokater hjelper dere gjerne med opprettelsen av begge deler.

Gaver mellom ektefeller

Det er ikke bare en endring av formuesordningen mellom ektefeller som krever ektepakts form. Dersom den ene ektefellen ønsker å vederlagsfritt gi den andre ektefellen en ytelse, en gave, må dette gjøres ved ektepakt. Dette gjelder med unntak for de type gaver som må anses som «vanlige». Et praktisk eksempel som krever ektepakts form er overdragelse av en eiendomshjemmel fra den ene ektefellen til den andre.. Gaver som må anses som «vanlige» er typisk objekter av mindre verdi, gjerne det mange tenker på som typiske bursdags- eller julegaver.

Hva med skjevdeling?

Etter ekteskapsloven § 59 kan en ektefelle holde utenfor delingen verdier som ektefellen hadde ved ekteskapets inngåelse og som er i behold ved ekteskapets opphør. Det samme gjelder gaver/arv som en ektefelle har mottatt fra andre. Dette kalles skjevdeling og kan både kreves ved skilsmisse og dødsfall.

For å kunne kreve skjevdeling må ektefellen «klart» sannsynliggjøre at verdien oppfyller disse kravene. Dette kan være svært vanskelig når ekteskapet har vart i flere år og verdier har blitt ombyttet til andre verdier, det er tatt opp lån, eller dagens verdi også skyldes investeringer fra partene etter ekteskapet.

En ektepakt hvor ektefellene i stedet gjør potensielle skjevdelingsmidler om til særeie, medfører at kravet til klar sannsynligjøring lenger ikke gjelder. Dette gjør også et senere oppgjør langt smidigere.

Formkrav og tinglysning

Ekteskapsloven oppstiller visse formkrav som må oppfylles for at ektepakten skal være gyldig. Først og fremst stilles det krav til at ektepakten er skriftlig. Det stilles videre krav til at to myndige personer bevitner ektefellenes signering av ektepakten. Det stilles også krav til at disse to vitnene må være til stede samtidig.

Dersom formkravene ikke følges, vil ikke ektepakten være gyldig. Det er derfor svært viktig å «holde tunga rett i munnen» gjennom hele prosessen. Mange kan derfor ha et ønske om å rådføre seg med advokat. En advokat vil kunne hjelpe dere med å forutse de ulike problemstillingene som kan oppstå ved skilsmisse eller dødsfall Det kan derfor være svært nyttig med slik rådgivning om hva ektepakten skal inneholde og hvilken utforming som oppfyller formkravene.

Dersom alle lovens formkrav er overholdt vil ektepakten være gjeldende mellom ektefellene. Den vil likevel ikke være gjeldende overfor tredjeparter, kreditorer, med mindre den tinglyses i ektepaktregisteret. Ektepakten vil ved slik tinglysning få vern overfor kreditorer, og vi anbefaler derfor alle våre klienter å tinglyse ektepakten i registeret. Ektefeller kan uten å betale dokumentavgift overføre eiendom til hverandre.

Våre advokater har svært bred erfaring innen området, og bistår dere gjerne gjennom hele prosessen. Vi kan hjelpe dere med både opprettelse og tinglysning av ektepakt. Vi sørger for at ektepakten blir akkurat slik dere ønsker den, i tråd med alle krav som følger av loven.

Ta gjerne kontakt med oss via kontaktskjemaet under.

Kontaktpersoner

Google Translate

We use Google Translate on this page. It can result in incorrect translation.

Kontakt oss

Fyll ut skjema, så tar vi kontakt så snart som mulig