Kort om saksforholdet
En far som gikk bort i 2021, hadde sittet i uskiftet bo i 22 år. Ekteparet hadde fire barn. Faren fikk i løpet av uskifteperioden en ny samboer, som hadde tre barn. De kjøpte etter hvert en bolig sammen hvor faren ble eier av 1/3 av boligen. Den nye samboeren gikk bort i 2020. Faren kjøpte da boligen fra dødsboet til full markedspris, hvor det ikke ble tatt hensyn til at han eide 1/3 fra tidligere. Dette utgjorde dermed en gave fra uskifteboet på kr 2 150 000.
Høyesteretts vurdering
Matematisk beregning og «faresone»
Høyesterett bekreftet det som hittil har vært antatt i juridisk teori; misforholdvurderingen må ta utgangspunkt i en matematisk beregning.
«Denne skal bygge på nettoverdien av hele boet, inkludert den delen som opprinnelig tilhørte gjenlevende. Det er videre verdien på gavetidspunktet som er avgjørende, ikke for eksempel verdien da uskiftet ble etablert.»
Høyesterett avviste at det var rettskildemessig grunnlag for en veiledende grense på 16,7 % av boet. En slik tilnærming har vært basert på at gjenlevende ved testament fritt kan råde over 1/6 i boet.
Høyesterett var imidlertid enig i at det er en «faresone» i sjiktet mellom 10 – 30 %.
«Jeg mener derfor det gir en viss veiledning å bygge på en «faresone» i området 10 til 30 prosent, der det avgjørende vil være en konkret vurdering. Det må riktignok skje en slik vurdering også der gavens størrelse er utenfor dette området. Men da må det kreves særlige omstendigheter for at mindre gaver skal kunne omstøtes, og for at større gaver ikke skal kunne omstøtes.»
Hensyn til tidligere utdelinger
Høyesterett bekreftet at flere utdelinger til samme mottaker av en viss størrelse, må kunne kumuleres, og at noe annet ville åpne for omgåelse av gaveregelen. Høyesterett kom også til at det måtte være anledning til å trekke inn tidligere utdelinger i helhetsvurderingen.
Et særskilt spørsmål for Høyesterett var om det skulle hensyntas tidligere utdelinger også ved den matematiske vurderingen av gavens størrelse, holdt opp mot boets verdi.
Høyesterett viste til at det er flere eksempler i lagmannsrettspraksis hvor det er tatt hensyn til dette. Førstevoterende uttalte:
«Slik jeg ser det, vil det i tilfeller der en tidligere utdeling er av en viss størrelse og fremstår som et helt eller delvis arveoppgjør, gi det riktigste bildet at det tas hensyn til denne allerede ved beregningen av det matematiske utgangspunktet. En slik utdeling bør ikke få den virkning at adgangen til å gi gaver reduseres. Fremgangsmåten har som påpekt støtte i lagmannsrettspraksis.»
Skal tidligere utdelinger korrigeres for endringen i pengeverdien?
Høyesterett vurderte også om en tidligere utdeling bør korrigeres for endringer i pengeverdien som har skjedd etter at utdeling fant sted. Førstevoterende uttalte:
«Etter mitt syn blir det prinsipielt sett riktig å ta hensyn til prisstigningen i tiden som er gått fra en tidligere utdeling som er av en slik karakter at den skal hensyntas. Jeg bygger da på at formålet med å ta hensyn til utdelingen er å fastsette hva boets verdi ville vært hvis utdelingen ikke hadde skjedd.
[…]
Samtidig vil jeg peke på at målet ikke er å fastsette nøyaktige verdier, men å gi et dekkende utgangspunkt som grunnlag for en helhetsvurdering. Ut fra dette fremstår det ikke nødvendig å foreta en nøyaktig beregning basert på utviklingen i konsumprisindeksen.»
Innholdet i den konkrete vurderingen
Høyesterett fastholdt at den matematiske beregningen av forholdet mellom gaven og boets størrelse ikke utgjør mer enn et utgangspunkt, og at det alltid må foretas en konkret vurdering.
Ved bedømmelsen vil det være sentralt om en gavedisposisjon fremstår som «misbruk av gjenlevendes råderett over uskifteboet […] Grensen går ved det som ut fra hensynet til førstavdødes arvinger fremstår som misbruk av råderetten»
Høyesterett viste videre til juridisk teori hvor momenter som formålet med gaven og hvem den er gitt til har betydning. Videre hvordan boet rent økonomisk har utviklet seg i uskifteperioden. Dersom boet ved gjenlevendes innsats har økt boets nettoverdi, bør det tillates mer enn når boet har sunket i verdi.
Høyesterett kom til at det var vanskelig å trekke opp klare retningslinjer for skjønnet ut over dette.
Høyesteretts konkrete vurdering
Høyesterett la vekt på følgende i den konkrete vurdering:
- Gaven utgjorde like over 20 % av verdiene på gavetidspunktet, men dersom man tok hensyn til en tidligere utdeling til arvingene og justerer for prisutvikling, utgjorde gaven kun 16 %.
- Faren hadde sittet i uskifte i en lang periode – 22 år. Boet hadde økt vesentlig i verdi i denne perioden som følge av økt pris på fast eiendom
- Faren hadde forvaltet midlene i uskifteboet på en alminnelig god måte
- Utdelingen til hans barn i 2002 var ikke langt unna det barna ville hatt krav på dersom faren hadde valgt å skifte boet på det tidspunktet
- Det ble tillagt vekt at gaven i 2020 inngikk som et ledd i disposisjoner som ledet til ar faren etter den nye samboerens død kunne fortsette å bo i den leiligheten som hadde vært parets felles bolig i mange år
Høyesterett kom til at gaven på 16 % ikke stod i misforhold til boet.
Rettsavklaring?
Etter vår vurdering gir Høyesteretts dom ingen vesentlig veiledning utover det som allerede har vært antatt i juridisk teori og rettspraksis. At Høyesterett ikke grep sjansen til å gi klarere rammer for hvilke utdelinger som er lov, er etter vårt syn skuffende. Det er svært mange som velger å sitte i uskiftet bo og ofte er det ønskelig foreta disposisjoner som kan innebære gaveelementer. Når slike utdelinger konkret må vurderes i hvert tilfelle, hvor det også legges opp til justering basert på tidligere utdelinger og justering for inflasjon, kan dette gi kompliserte vurderinger for den gjenlevende, ofte aldrende ektefelle.
Høyesteretts vektlegging av momenter viser imidlertid at det er viktig å ha dokumentasjon for hva som tidligere er gjort av utdelinger, ettersom dette vil ha betydning for muligheten til å utdele gaver.
Et forhold som ikke ble vurdert av Høyesterett er om større pengegaver, relativt sett, vil kunne rammes av forbudet. Dersom et uskiftebo består av 100 millioner kroner og det gis bort en eiendom til 10 millioner kroner, vil en slik gave rammes? Dette har vært hevdet av bl.a. Inge Unneberg (Arveretten, Oslo 1990 s. 363; Inge Unneberg, «Gjenlevende ektefelles råderett over uskifteboet», JV, 1997 s. 209-263 (s. 222); Svend Danielsen, Arveloven, 5 udg. København 2005 s. 215 og Hambo.
John Asland har i Uskifte (2008) s. 159 tatt til orde for at en slik absolutt sumbegrensning ikke gjelder og viser til at ordlyden i loven om at gaven må stå i misforhold, ikke at «betydelige gaver» kan omstøtes. I og med at dette heller ikke tas opp av Høyesterett kan det også tilsi at den matematiske beregningen er det klare utgangspunktet, og at beløpet størrelse i seg selv ikke har betydning.
Avgjørelsen kan leses i sin helhet her:
https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2022/november-2022/hr-2022-2157-a.pdf
