Barns rettigheter i barnevernssaker
Når barnet fyller 7 år skal barnet informeres og gis anledning til å uttale seg før det foretas avgjørelser som berører ham/henne, jf. barnevernloven § 6-3 første ledd. Det følger av samme bestemmelse at barnets mening skal tillegges vekt ”i samsvar med barnets alder og modenhet” ved avgjørelser som rammer barnet personlig. Barnets mening utgjør alltid et moment i helhetsvurderingen som tas i en barnevernssak. I Rt. 2004 s. 999 ble det uttalt at selv om barnet synes å være påvirket av mors holdninger, som reduserer standpunktets selvstendige vekt, vil standpunktet likevel ha stor betydning for om opprettholdelse av omsorgsovertakelse er forsvarlig.
Ved fylte 15 år gis barnet adgang til å opptre som part i egen sak samt rett til utøvelse av partsrettigheter, jf. barnevernloven § 6-3 annet ledd. Bestemmelsen innebærer rett til forhåndsvarsel, partsoffentlighet, begrunnelse og klageadgang. Etter forvaltningsloven § 16 inntrer retten til forhåndsvarsel allerede når barnet fyller 14 år.
Det følger videre av barnevernloven § 6-3 annet ledd at fylkesnemnda kan innvilge partsrettigheter til barn under 15 år i særskilte tilfeller. I hovedsak vil dette være aktuelt hvor barnet selv viser initiativ til deltakelse i saksbehandlingen.
Enkelte saker kan oppleves svært inngripende for barnet og medfører således et spesielt behov for beskyttelse. Dette er tilfelle ved saker som omhandler atferdsvansker eller menneskehandel etter barnevernloven §§ 4-24, 4-26 og 4-29. I slike saker skal barnet alltid gis partsrettighet og har dermed krav på gratis advokatbistand i henhold til barnevernloven.
Barns rett til talsperson i barnevernssaker
I barnevernloven § 7-9 er det innført en regel om at Fylkesnemnda kan oppnevne en talsperson for barn i saker som behandles av nemnda. Barnets rett til talsperson reguleres i samsvar med forskrift av 18. februar 2013 nr. 203 om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Formålet med å oppnevne en talsperson er å gi barnet større mulighet til å fremme egne meninger i saker hvor barnet berøres personlig. Forskriftens første bestemmelse slår fast at talspersonen skal fungere uavhengig av barnevernstjenesten og barnets foreldre. Barnet har rett til informasjon vedrørende ordningen under forberedelse av saken, jf. forskriften § 2.
Barns medbestemmelsesrett etter barneloven
Barneloven § 31 regulerer barnets medbestemmelsesrett. Ethvert barn har rett til å bli hørt i avgjørelser som rammer barnets personlige forhold, uavhengig av alder. Barneloven § 31 første ledd fastslår også at barnets meninger skal vektlegges av både foreldre og offentlige myndigheter. Imidlertid vil ikke dette innebære at barnets meninger er utslagsgivende i foreldretvister.
Når barnet fyller 7 år foreligger det en ubetinget uttalelsesrett jf. § 31 annet ledd. Dette gjelder blant annet ved beslutninger om hvor barnet skal bo, foreldreansvar og samvær. Samme bestemmelse uttrykker at barnets meninger skal tillegges stor vekt ved fylte 12 år. Barnets mening behøver ikke være bestemmende for saken, men det skal sterke grunner til for å unnlate å følge den.
Konsekvensen av at barnets rett til å bli hørt brytes utgjør en saksbehandlingsfeil. Denne saksbehandlingsfeilen kan føre til opphevelse av den rettslige avgjørelsen.
Barns rett til advokat etter barneloven
Det skal alltid oppnevnes egen advokat for barnet i saker hvor det er grunn til å tro at barnet er utsatt for vold, jf. barneloven § 61 første ledd punkt 5. Det samme gjelder hvor det er grunn til å tro at barnet håndteres på slik måte at psykisk eller fysisk helse utsettes for skade eller fare for skade. I disse tilfellene er det advokatens oppgave å sørge for ivaretakelse av barnets interesse ved søksmål. Advokatens skal også skjerme barnet fra en for sterk deltakelse i prosessen, gi informasjon og ha samtaler med barnet. Det er advokatens ansvar å legge til rette for en saksgang som ivaretar barnets beste i samsvar med formålsbestemmelsen i lovens § 48.
Advokatutgiftene etter barneloven § 61 første ledd punkt 5 dekkes av det offentlige, jf. barneloven § 61 annet ledd.
Barns rett til advokat ved mobbing
Svært mange barn opplever å bli mobbet på skolen. I slike tilfeller har skolen plikt til å iverksette tiltak i samarbeid med eleven og elevens foreldre. Dette skal gjøres umiddelbart etter at skolen er gjort oppmerksom på situasjonen. Det oppstår ofte konflikt mellom skolen og foreldrene i slike saker. Av den grunn kan det være hensiktsmessig å søke bistand fra en advokat som kjenner til regelverket.
I saker hvor skolens manglende tiltak har ført til psykisk eller fysisk skade kan eleven ha krav på erstatning. Dette kan søkes på bakgrunn av økonomisk tap og tapt livsutfoldelse. I 2012 ble det avsagt dom i Høyesterett hvor fornærmede ble tilkjent 900 000 kroner i erstatning grunnet mobbing på skolen.
Barns rett til advokat som fornærmet i straffesak
Barn er ofte sårbare i straffesaker og har av den grunn et særskilt behov for bistand. Barn med status som fornærmet i straffesak har krav på bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107a første ledd bokstav a. Det vil kunne foretas unntak av dette dersom fornærmede eller vergen frafaller oppnevning. Straffeprosessloven skiller ikke mellom voksne og barn som fornærmet i straffesaker og straffeprosesslovens regler vil dermed være gjeldende på lik måte ovenfor både barn og voksne.
Barns rett til bistandsadvokat gjelder ved alle alternativene som er nevnt i straffeprosessloven § 107a første ledd bokstav a. Dette innebærer blant annet saker om tvangsekteskap, menneskehandel, mishandling i nære relasjoner, voldtekt og seksuell omgang. Den samme retten foreligger hvor fornærmede får betydelig skade på kropp og helse som følge av handlingen etter straffeprosessloven § 107a første ledd bokstav b.
Barn som omfattes av straffeprosessloven § 107a første ledd bokstav a eller b har krav på advokat allerede ved vurdering av anmeldelse, samt under sakens etterforskning.
Barns rett som siktet i straffesak
Ingen barn under 15 år kan straffes. Dette betyr likevel ikke at barn kan begå en hvilken som helst handling uten sanksjonering. Etter straffeprosessloven § 71 b har politiet mulighet til å overføre slike saker til barnevernet. Beslutningsdyktighet for rettslige tiltak ovenfor siktede barn under 15 år ligger dermed innenfor barnevernets virkeområde.
Ungdom mellom 15 og 18 år vil derimot kunne straffes for kriminalitet innenfor det alminnelige straffesystem. I saker hvor siktede er mellom 15 og 18 år foreligger det et rettslig krav på verge. Vergen har partsrettigheter etter straffeprosessloven § 83. Det er vergens oppgave å utøve barnets rettigheter under ethvert stadium av saken, herunder avhør, etterforskning og rettsak. Vergen vil ikke ha myndighet til å overstyre den mindreåriges ønsker, jf. straffeprosessloven § 83.
Straffeprosessloven § 94 uttrykker at barn som siktes i straffesaker kan ha rett til forsvarer på ethvert trinn av straffesaken. Dette innebærer også rett på advokat under avhør og etterforskning.
Er siktede under 18 år på handlingstidspunktet og det foreligger mulighet for idømmelse av ubetinget fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff skal barnet alltid ha forsvarer, jf. § 96 tredje ledd.
I 2012 ble reglene om ungdomsstraff tilføyd straffeloven. Dette kan idømmes lovovertrederen istedenfor fengselsstraff når lovbryteren er under 18 år, lovovertrederen samtykker og hvor straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, jf. straffeloven § 52a.
Har du barn som har behov for bistand? Vi har erfarne advokater som er klare for å bistå. Ta kontakt for en uforpliktende samtale.
