Et arveoppgjør er generelt sett en vanskelig affære. Man skal følge gjeldende lover og regler og være rettferdig, samtidig som man befinner seg midt i sorgen. Om det i tillegg er særkullsbarn og felles barn i bildet kan det bli ekstra komplisert.
For den tradisjonelle familie
For en mer tradisjonell familiesammensetning med barn i familie er det noe enklere. Ord å merke seg i denne sammenheng er «minstearv», «pliktdel» og «uskiftet bo».
Gjenlevende ektefelle vil ha krav på ¼ av arven. Summen skal være på minst 4G. Det er dette vi kaller minstearv. Det betyr at dersom avdøde etterlater seg mindre enn 4G vil hele arven gå til ektefelle eller samboer. Samboer har også rett på 4G såfremt de har vært samboere i mer enn 5 år og det er fastsatt i testament. Er det ikke fastsatt i testament, arver ikke samboer noe. Dersom man har, har hatt eller venter felles barn med samboer, vil samboer imidlertid ha krav på minstearven på 4G uten at dette er fastsatt i testament.
Barna til avdøde har krav på 2/3 av formuen. Det kalles pliktdelen. Dette betyr ikke at foreldre ikke kan gjøre barn arveløse. Så lenge det er noe igjen å fordele etter minstearven til gjenlevede ektefelle er disse pengene reservert gjenlevende barn.
Dersom avdøde var gift har ektefellen lov til å sitte i uskiftet bo. Dette gjelder også dersom det er felles barn i bildet. Det betyr at felles barn ikke vil arve før gjenlevende ektefelle har gått bort.
For den moderne familie
Når arveretten skal tilpasses den moderne familie blir det raskt litt mer komplisert. Ifølge en undersøkelse fra Help er det i dag 21% av par som bor med barn fra tidligere ekteskap. Hvis det er både særkullsbarn og felles barn i familien vil i utgangspunktet særkullsbarn kun arve sine foreldre, og felles barn vil arve begge foreldre.
Det som gjør slike arveoppgjør innviklet er at arveoppgjøret skjer i to trinn, et såklalt sammensatt skifte. Reglene om skjevdeling og særeie har også betydning for oppgjøret. Et testament vil kunne være til hjelp for å motvirke en skjevfordeling.
Hvis ekteparet har særkullsbarn, og den ene parten dør, vil den den avdødes barn motta arven etter sin forelder og den andre parten arver 1/4, hvis det ikke er skrevet testament.
Uskiftet bo med særkullsbarn
Som forklart tidligere vil den gjenlevende ektefelle ha rett til å sitte i uskiftet bo med felles barn. Dersom det er særkullsbarn i ekteskapet gjelder ikke dette ovenfor særkullsbarna uten deres samtykke. Den gjenlevende vil fortsatt ha rett til å sitte uskiftet med sin del av arven og arven til felles barn, men særkullsbarn kan kreve at skiftet skal gjennomføres omgående.
Mange velger derfor å hente inn samtykke av særkullsbarn om å ha rett til å sitte i uskiftet bo etter ektefellens død. Dette kan gjøres i forkant og vedlegges et testament, eller etter dødsfallet.
Kan stebarn arve?
Stebarn har i utgangspunktet ikke arverett. Hvis man ønsker at stebarn skal arve, fordi man for eksempel har et veldig nært bånd, må dette settes opp i et testament. Denne arven vil bli begrenset av pliktsarv, minstearv og rettighetene til den gjenlevende ektefellen.
