Det er stadig flere som velger samboerskap fremfor giftemål. Statistikk viser at ett av fire par i dag ikke er gift. Bare en fjerdedel av disse har samboerkontrakt, og det kan by på problemer ved et eventuelt brudd av samboerskapet.
En samboeravtale er enkelt forklart en avtale mellom samboerne, hvor man har blitt enige om fordeling av økonomisk ansvar, hvem som eier hva og hvordan dette skal fordeles ved et eventuelt brudd.
Hvem bør tegne samboerkontrakt?
Om to personer skal gå sammen om noe som innebærer store verdier bør man inngå en slik avtale. Dette kan være alt fra bil og bolig, til hytte og båt. Det samme gjelder om det er venner som investerer i slike ting sammen.
For samboere er dette spesielt viktig dersom det er snakk om store verdier, at det er barn i bildet eller at paret har felles økonomi.
En slik kontrakt vil vanligvis ikke være nødvendig dersom samboerparet har separat økonomi, ingen barn og leier leilighet. Da kan en samboeravtale inngås når dette blir aktuelt.
Hvorfor bør man tegne en slik avtale?
Et brudd er aldri en morsom affære for noen. Spesielt ikke om det er uvennskap i forholdets siste fase. Det at man i en slik situasjon skal tenke logisk og få en rettferdig fordeling kan være vanskelig, og sette en ekstra psykisk påkjenning på bruddet. I tillegg har mange samboere barn, og da er det særlig viktig med et samboeroppgjør som går mest mulig smidig for seg.
Med en kontrakt er det avtalefestet hvem som eier hva, og hvem som er ansvarlig for hvor mye av gjelden. Da skal fordelingen, dersom dere velger å flytte fra hverandre, være enkel å gjennomføre. Spesielt om dere har vært flinke til å oppdatere kontrakten etterhvert.
I tillegg åpner tegning av en slik kontrakt mulighet for å snakke om økonomien i klartekst. Dette kan være et vanskelig tema for mange, men at dere har en felles forståelse for fordeling av ansvar, med tanke på økonomien, kan hjelpe dere å unngå krangling om dette i samlivet.
Hva bør en samboeravtale inneholde?
Ingen samboerforhold er like, derfor bør en samboeravtale alltid tilpasses det enkelte paret. Det finnes flust av maler til samboerkontrakter på internett, og det kan være greit å ta utgangspunkt i en slik – så lenge man har det i bakhodet at den må tilpasses.
Hvem eier hva?
Først og fremst bør det komme frem i en samboeravtale hvem som eier hva når dere inngår samboerskapet. Ting av vesentlig verdi, som bolig, hytte, biler og andre eiendeler av verdi føres opp. Hvis det er noe dere begge eier, men hvis en part har investert mer penger enn den andre, settes dette opp i en eierbrøk. Samboerkontrakten skal være rettferdig.
– Når to samboere ønsker å ta steget mot å kjøpe felles bolig, er det første som bør avklares hvor stor eierandel hver av partene skal eie. Svært ofte har samboere ulik andel egenkapital og ulik inntekt. Man bør avklare på forhånd hvor mye hver part skal gå inn med, hvor mye lån man skal ha, og hvor stor andel av boligen hver part skal eie. Eierandelen bør tydelig oppgis i samboerkontrakten, grunnboken og kjøpekontrakten, forteller Katrine Bergh, advokatfullmektig i Avco
Ansvar for gjeld
Som en generell regel vil man ha ansvar for sin egen gjeld. Det sier kanskje seg selv, men den ene parten skal ikke måtte betale ned studielånet til den andre, med mindre det er særskilte grunnet til dette. Lag en oversikt over hva som er særgjeld og hva som er fellesgjeld. Husk også at det kan være mulig å finne en løsning med banken hvor man har hvert sitt lån, og på den måten fjerne enhver tvil om hvor mye hver part eier av boligen.
Hva skjer hvis noen vinner i lotto?
Noe annet man bør få med i avtalen er hva som skjer dersom det kommer ny kapital eller gjenstander inn i samboerskapet. Et eksempel på dette er arv. Hva skjer dersom den ene parten arver? Og hvordan vil fordelingen bli dersom en av partene plutselig blir lottomillionær?
– Dersom en part i et samboerforhold plutselig mottar en betydelig sum penger, bør det tas stilling til om hele eller deler av beløpet skal gå inn i boligen. Deretter bør man avklare om pengene får innvirkning på eierbrøken. Samboerkontrakten må i så fall endres på dette punkt, sier Bergh.
Dersom man ønsker å for eksempel pusse opp boligen, eller bruke pengene på reiser og lignende, bør det inntas en regulering av om den ene parten kan kreve tilbakebetaling av den andre ved et eventuelt samlivsbrudd.
– Mange velger å innta en klausul som bygger på Thorbjørn Egners ordtak «gjort er gjort og spist er spist». Det vil si at man inntar en bestemmelse i avtalen som tilsier at man i ettertid av et samboerskap ikke kan komme å si til den andre parten at «jeg betalte jo alt tilknyttet ferien til Mallorca i fjor. Du skylder meg penger for dette». Dette kan fremstå som sunn fornuft for mange, men slike situasjoner er ofte grobunn for konflikter i en del samlivsbrudd, fortsetter hun.
Hvem har krav på hva?
Hvem som får hva ved et eventuelt brudd bør komme frem i avtalen. Både det som er anskaffet i løpet av samboerforholdet, og det som ble tatt med inn i samboerskapet. Jo klarere en slik samboerkontrakt er – jo lettere vil arbeidet bli dersom dere skulle ønske å flytte fra hverandre. Har den ene forkjøpsrett på huset? Skal dere selge uansett? Dette kan være lurt å ha skrevet ned.
– Har man noen tanker om hvem som skal overta boligen ved et eventuelt samlivsbrudd, bør også dette være med. Det må også en en bestemmelse om hvordan verdien av boligen skal beregnes, f. eks ved innhenting av to uavhengige verdivurderinger, avslutter Bergh.
