MOBBING I SKOLEN

Den 1. august 2017 trådte nye regler i opplæringsloven kapittel 9A i kraft. De skal bl.a. ivareta elevenes psykososiale skolemiljø og hindre mobbing og andre krenkelser.

Godt skolemiljø

Endringene ble applaudert av mange, bl.a. flere i skolen som fremhevet at det var flott at det nå ble nulltoleranse for mobbing og at det derfor ville bli lettere å arbeide mot mobbing.  Selv om en bestemmelse om nulltoleranse ble tatt inn i loven, er det en misforståelse at loven før endringen hadde noen som helst toleranse for mobbing.

Både etter den gamle loven og den nye plikter skolen å arbeide kontinuerlig og systematisk for å oppfylle kravet om et godt skolemiljø for alle.

Lovendringen har virket i overkant av to og et halvt år. Har den gitt det løftet i bedring av skolemiljøet som flere innen skolesektoren så for seg?

Elevundersøkelsen for 2017, 2018 og 2019 viser på landsbasis en svak nedgang i andelen elever som har blitt mobbet av medelever, voksne eller digitalt mobbet av noen på skolen, 2-3 ganger i måneden eller oftere, fra 6,6 % i 2017 til 6,1 % i 2018 og 6,0 % i 2019. 6 % er likevel ca. 27.000 elever.

For den enkelte kommune og skole, er det ingen entydig trend. For noen rapporteres det om reduksjon og for andre økning i antall elever som mobbes. Og det svinger fra et år til det neste. Og for den som utsettes for mobbing, er det liten trøst i den generelle nedgangen i antall ofre.

Nullvisjon

Hvorfor har ikke skolene klart å realisere nullvisjonen? Er det loven det er noe galt med?

Mobbing er et sammensatt problemområde, antall personer involvert er ulikt, settingen er forskjellig – i klassen, i friminuttet, på skoleveien og i sosiale medier og noen ganger i fritiden. Arten av krenkelser varier fra stille utfrysing til psykiske, verbale og fysiske krenkelser av ulik alvorlighetsgrad.

Det er en kjensgjerning at både forebyggende arbeid og oppfølging av enkeltsaker i mange tilfeller er svært arbeidskrevende.

Det er i den enkelte kommune og skole, også privatskoler, at loven skal virke. Det er et lederansvar i kommunen og ved den enkelte skole, å sørge for at det blir arbeidet forebyggende og at hver skole har tilstrekkelige ressurser til å avdekke og følge opp mobbesaker. Det samme gjelder naturligvis eiere av privatskoler og ledelsen ved privatskolene.

Når mobbetallene ikke er nærmere null enn de er, er vår oppfatning at det arbeid som gjøres på den enkelte skole, må strammes opp og skjerpes. Lovendringen alene hjelper ikke. Det vil koste i kommunens budsjett, men dårlig økonomi har aldri vært en gyldig grunn til ikke å gjøre det som kreves.

Bevisspørsmål

Mobbesaker fremstår oftest i to hovedvarianter: løsning av pågående mobbesaker og etterfølgende saker om erstatning, noen ganger mange år etter at mobbingen skjedde.

Det viser seg ofte at mye av kontakten foresatte har hatt med skolen har vært muntlig og at det er vanskelig å dokumentere hva som har foregått, inkludert skolens kunnskap om mobbingen og hva skolen har gjort for å avhjelpe.

Vi råder derfor foresatte til å dokumentere kontakt med skolen ved å sørge for skriftlighet, f.eks. om at du har varslet om mobbing, hva den består i osv. og at du ber om at skolen iverksetter tiltak. Bekreft telefonsamtaler og innhold med etterfølgende epost til skolen, sørg for at det blir ført referat fra alle samtaler med skolen osv. Da vil det lettere kunne dokumenteres om skolen har fulgt opp en konkret mobbesak på en forsvarlig måte samt å bevise hva som har skjedd hvis det er aktuelt å fremme erstatningskrav på et senere tidspunkt.

Kontakt oss dersom du har spørsmål eller ønsker en vurdering av din sak. Benytt kontaktskjemaet under eller ring tlf 21 09 59 95.

    Ditt navn (obligatorisk)

    E-post (obligatorisk)

    Telefon (obligatorisk)

    Emne

    Melding