Bør jeg overta boet i uskifte?

Dersom ektefellen eller samboeren går bort, oppstår spørsmålet om å overta boet i uskifte eller å skifte. Mange er ikke klar over hvilke konsekvenser og muligheter en har.  Vi vil i denne artikkelen gjennomgå fem punkter som om uskifte som vi erfarer mange har spørsmål om. 

1. Hva er «skifte» og «uskifte»?

Begrepet «skifte» omfatter enkelt sagt en deling eller fordeling. I jussen er «skifte» prosessen der det skal skje en deling av eiendeler og gjeld etter dødsfall eller skilsmisse. Delingen etter et dødsfall kalles «dødsboskifte». Delingen etter en skilsmisse kalles «ektefelleskifte».

«Uskifte» innebærer at et dødsboskifte utsettes, normalt til gjenlevende ektefelle eller samboer selv går bort. Den gjenlevende ektefelle eller samboer vil da «sitte i uskifte».

2. Hvorfor uskifte?

Ordningen med uskifte skal sikre gjenlevende ektefelle eller samboer.

Gjennom uskifteordningen får gjenlevende sitte med de samme eiendelene som paret hadde sammen. Normalt betyr dette at gjenlevende kan bo i den tidligere felles boligen og kan sitte med bil, båt, hytte, bankkontoer, osv. Alternativet hadde vært at mange av disse eiendelene måtte selges, fordi arvingene etter førstavdøde skulle hatt sin arv med en gang.

3. Hvem kan sitte i uskifte?

Reglene for hvem som kan sitte i uskifte er delvis bestemt av hvilket forhold den avdøde og den gjenlevende hadde, hvem som er arvingene etter førstavdøde og personlige forhold hos gjenlevende.

Ektefeller med felles barn har en ubetinget rett til å sitte i uskifte. Bakgrunnen for dette er at ektefellene har de samme livsarvingene. Disse skal uansett arve av gjenlevende.

Samboere har også rett til uskifte. Forutsetningen er at gjenlevende har, har hatt eller venter barn med avdøde. Omfanget av samboeres uskifterett er riktignok begrenset til felles bolig og innbo og bil/fritidseiendom som tjente til felles bruk for samboerne.

Samboere som ikke har felles barn har ikke rett til å sitte i uskifte.

Dersom avdøde hadde særkullsbarn har gjenlevende ikke rett til å sitte i uskifte for den del av arven de har krav på etter avdøde.  Særkullsbarn kan kreve sin arv etter førstavdøde. Særkullsbarna kan likevel samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskifte.

4. Hva omfatter uskifteboet?

Ektefeller

For ektefeller omfatter uskifteboet det som var felleseie. Felleseie er betegnelsen på de verdier som er gjenstand for likedeling mellom ektefellene. Normalt vil alt det ektefellene har opparbeidet seg av verdier gjennom ekteskapet være felleseie.

Uskifteboet omfatter ikke avdødes særeie, dersom ikke annet er fastsatt i ektepakt. For særeie som ikke er bestemt i ektepakt kan arvingene også samtykke til at gjenlevende likevel skal kunne sitte i uskifte også med disse midlene.

Gjenlevende bør særlig merke seg at dersom en selv har særeie fastsatt i ektepakt og benytter denne retten, vil også eget særeie inngå i uskifteboet, med mindre annet er fastsatt i ektepakten.

I tillegg til egen del av felleseie vil alt gjenlevende senere erverver inngå i uskifteboet. Dette gjelder likevel ikke gaver eller arv med særeieklausul.

Dersom gjenlevende har midler som kan kreves skjevdelt, vil disse også inngå i uskifteboet. Dersom gjenlevendes skjevdelingsverdier er betydelige, kan det derfor være hensiktsmessig å ikke sitte i uskifte.

Samboere

Omfanget av uskifteboet er mindre for samboere enn ektefeller. Samboere kan i utgangspunktet kun ta over felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk for samboerne.

Merk likevel at samboere i et testament kan bestemme at også andre eiendeler kan tas over i uskifte. På samme måte som tidligere kan også arvingene samtykke til en utvidet uskifterett.

Særkullsbarn etter den avdøde må uansett samtykke.

5. Hvilke begrensninger gjelder for uskifte?

Dette er et vanskelig spørsmål som avhenger av flere forhold.

Som gjenlevende med mye skjevdelingsmidler, vil en miste mye av muligheten til å bestemme over disse midlene i testament.

For et særkullsbarn vil det være en klar fordel å samtykke til uskifte dersom stemor/stefar har mye skjevdelingsmidler. Dette fordi skjevdelingsmidlene som går inn i uskifteboet, skal deles.  Dersom den avdøde derimot hadde mye skjevdelingsmidler, vil det, rent økonomisk, være lurt og skifte.

En slik tankegang kan likevel by på konflikter.  Gis ikke gjenlevende rett til å sitte i uskifte, kan det føre til at den gjenlevende må selge bolig og annet for å utløse de særskilte arvingene.

For par med særkullsbarn vil det som regel derfor være lurt å få hjelp til arveplanlegging.   Særkullsbarn kan gi et bindende forhåndssamtykke til et fremtidig uskifte for stemor/stefar, som ledd i arveplanleggingen.

Dersom du har spørsmål om arv og uskifte, er du velkommen til å ta kontakt med oss. Ring oss gjerne på tlf. 21 09 59 95 eller bruk kontaktskjemaet.

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Telefon (obligatorisk)

Emne

Melding