Er du skadelidt som følge av oversvømmelser på din eiendom, enten det skyldes overvann eller flom, anbefaler vi deg å følge denne sjekklisten.
For det tilfelle at overvannsskader ikke dekkes av forsikringsselskapet knyttet til husforsikringen din, bør ansvarsforholdet klarlegges. I det følgende gis en overordnet oversikt over relevante ansvarsgrunnlag i enkelte typetilfeller.
Overvann fra overfylte avløpsanlegg
Med avløpsanlegg forstås anlegg for transport og behandling av avløpsvann, herunder overvann, jf. forurensningsloven § 21. Dersom overvann renner fra overfylte avløpsanlegg, herunder rister, sluk, sandfang, stikkledninger og medfører skader på fast eiendom, kan det derfor bli tale om erstatningsansvar for anleggseier etter forurensningsloven § 24 a, som lyder slik:
«Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. §§ 57-61 gjelder tilsvarende.»
I lovens forarbeider er det uttalt at alle slags skadevirkninger, herunder både fukt- og forurensningsskader er omfattet. I praksis er den mest aktuelle skadetypen kjelleroversvømmelser. Det er uten betydning om skaden medfører forurensning eller ikke. I praksis har det vært stilt spørsmål om veggrøfter også kan defineres som «avløpsanlegg». Dette er bekreftet Høyesteretts dom inntatt i Rt. 2012 s. 820, hvor det blant annet ble uttalt at:
«Veigrøfter med ledninger, rist og sandfangkummer har tre funksjoner. Det ene er å sørge for drenering av veilegemet. Det andre er å samle opp overflatevann som renner av fra veiens overflate. Det tredje formål er å ta hånd om overflatevann (og småbekker) fra ovenforliggende arealer i forhold til veien. I mengde er det åpenbart det siste som er det dominerende. Særlig gjelder dette på vinterstid med store nedbørsmengder og snøsmelting. …»
Overvann fra nabo:
Naturlig avrenning fra ovenforliggende eiendom må tåles av eiere av nedenforliggende eiendom. Men velger naboen å føre overvann mot naboeiendommen, har vedkommende som det klare utgangspunktet en plikt til å påse at vannet ikke forårsaker skade eller ulemper for andre. I såfall kan overvannet fra naboen medføre ansvar etter naboloven § 2, som fastslår i første ledd første punktum at; «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom.»
Ordlyden å «ha» tilsier at det ikke nødvendig at eier av en eiendom aktivt har gjort eller igangsatt tiltak som fører overvann inn på naboeiendommen for at bestemmelsen skal kunne anvendes. En slik forståelse underbygges av følgende uttalelse i NOU 2015:16 punkt 14.2.11:
«Også det å unnlate å forhindre skade på naboeiendom som følge av forhold på egen eiendom kan rammes av forbudet i grannelova § 2. Har en grunneier satt opp et privat avløpsanlegg for overvann, kan det for eksempel tenkes at manglende vedlikehold og kapasitet på anlegget kan medføre overvannsskade på naboeiendom som omfattes av bestemmelsen.»
I juridisk teori er det også lagt til grunn at unnlatelser omfattes av bestemmelsen. Dersom naboen ikke forhindrer skade eller ulempe fra overvann, kan det være nabostridig. Når tålegrensen i naboloven § 2 er overskredet kan det fremsettes krav om erstatning etter naboloven § 9 og krav om retting etter naboloven § 10.
Overvann fra overfylte vassdrag:
Tiltakshaver av et vassdragstiltak er objektivt erstatningsansvarlig etter vannressursloven § 47 for skade eller ulempe fra vassdragstiltak som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse eller tiltakets vedlikehold.
I praksis har tiltakshaver blitt holdt erstatningsansvarlig som følge av at man hadde ført overvann fra et utbyggingsområde i rør til en bekk som medførte vanninntrenging i kjellere i tre bolighus. Fra lagmannsrettens dom hitsettes:
«Siden det er kommunen som eier og ellers er ansvarlig for den del av rørsystemet som fører overflatevannet ut i Glanerudbekken, er det kommunen som også er tiltakshaver i forhold til det å lede vannet ut i bekken. Etter § 47 annet ledd litra a er tiltakshaveren ansvarlig uten hensyn til skyld for skade eller ulempe som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse etter § 5 annet og tredje ledd. Etter § 5 annet ledd skal et vassdragstiltak planlegges og gjennomføres slik at det er minst mulig til skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Etter tredje ledd skal tiltaket fylle alle krav som med rimelighet kan stilles til sikring mot fare for mennesker, miljø eller eiendom. Lagmannsretten kan ikke se at kommunen her har oppfylt sine plikter. Det er ikke fremkommet noen opplysninger som sannsynliggjør at kommunen i det hele tatt har vurdert eventuelle konsekvenser av det å lede deler av overflatevannet fra Skyttaområdet ut i Glanerudbekken.»
Overfylte vassdrag kan også medføre flom. Det kan i denne sammenheng oppstå vanskelige grensedragninger mot skader fra overvann, som ikke inngår i flombegrepet. Ettersom alle bygninger som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade via Norsk Naturskadepool, kan det være av stor betydning om skader på fast eiendom har sin årsak i overvann eller flom.
Alternative ansvarsgrunnlag
Som gjennomgangen viser, kan flere ansvarsgrunnlag være relevante å vurdere nærmere ved skader på fast eiendom som følge av overvann. Advokat og assosiert partner, Karoline Robertson, har særskilt kompetanse på dette fagområdet, og kan foreta en juridisk vurdering av din sak.
