På hvilke vilkår arvingene kan kreve skjevdeling
Det følger av ekteskapsloven (el.) § 77 at reglene om deling av formue mellom ektefeller ved skilsmisse eller separasjon, skal legges til grunn ved arveoppgjøret mellom gjenlevende ektefelle og arvingene til avdøde. På hvilke vilkår arvingene kan kreve skjevdeling, beror altså på hvilke vilkår avdøde kunne ha krevd skjevdeling ved skilsmisse.
Skjevdelingsregelen gir kun arvingene rett til verdien av skjevdelingsmidlene – ikke en rett til selve eiendelen. Verdifastsettingen av midlene tar utgangspunkt i tidspunktet for avdødes bortgang. Størrelsen på skjevdelingskravet vil påvirkes av eventuell verdiøkning eller verdireduksjon siden avdøde mottok skjevdelingsposten.
Retten til å skjevdele midler reguleres av ekteskapsloven § 59 og slår fast at vilkåret for å kunne skjevdele felleseiemidler er at verdiene er i behold og klart kan føres tilbake til midler ektefellen hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Det innebærer for eksempel at en hytte som en ektefelle eide før ekteskapet ble inngått eller har mottatt i arv underveis i ekteskapet, som utgangspunkt kan kreves holdt utenfor deling. Når denne ektefellen dør, kan arvingene på skiftet kreve skjevdeling av hytta – de trer inn i avdødes rett til å kreve skjevdeling.
Dokumentasjonskrav
Vilkårene «i behold» og «klart kan føres tilbake til» byr ofte på bevisproblemer. Er de opprinnelige skjevdelingsmidlene intakt ved skiftetidspunktet, er vilkårene oppfylt. Skjevdelingsretten eksisterer uavhengig av hvor mange ombytninger som er foretatt, men jo flere ombytninger som gjøres, desto vanskeligere blir det å bevise at det finnes en forbindelse mellom de opprinnelige skjevdelingsmidlene og de verdiene som er i boet på skiftetidspunktet.
En ombytting hvor en ektefelle mottar en hytte i arv, som han senere selger og kjøper en ny eiendom for midlene fra salget, vil som regel ikke være vanskelig å bevise og man kan dermed vanligvis kreve den nye eiendommen skjevdelt. For at arvingene skal kunne kreve skjevdeling, må de med andre ord kunne legge frem dokumentasjon som viser at skjevdelingsmidlene fortsatt er i behold selv om det har skjedd én eller flere ombyttinger.
Der skjevdelingsmidlene er brukt opp – som for eksempel ved kjøp av hotellopphold, forbruksvarer eller andre opplevelser –foreligger det ingen verdier som kan føres tilbake til de opprinnelige skjevdelingsmidlene. Skjevdeling er i et slikt tilfelle avskåret.
Unntak
Det finnes unntak fra den alminnelige skjevdelingsretten: den kan falle bort som følge av at skjevdelingen vil føre til et åpenbart urimelig resultat eller retten kan utvides til å gjelde verdier som er skapt under ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. Det er imidlertid snevre unntaksregler, hvor særlig sistnevnte svært sjeldent fører frem.
Begrensninger i arvingenes skjevdelingsrett
Det finnes noen begrensninger i regelen om at arvingene kan kreve skjevdeling av verdier på samme vilkår som avdøde. Det kan ikke fremmes krav om skjevdeling dersom gjenlevende ektfelle har sittet i uskiftet bo.
Verken gjenlevende ektefelle eller førstavdødes arvinger kan kreve skjevdeling ved skifte av et uskiftet bo, jf. ekteskapsloven § 77 første ledd annet punktum. Her kan du lese mer om uskiftet bo.
Det vil si at dersom gjenlevende ektefelle eller førstavdødes arvinger ønsker å fremsette krav om skjevdeling må gjenlevende ektefelle ikke gis rett til eller benytte seg av en eventuell rett til å sitte i uskiftet bo. Det er kun når skiftet skjer med én gang etter avdødes bortgang, at gjenlevende og førstavdødes arvinger kan kreve skjevdeling. Ved et senere skifte av uskifteboet kan dermed krav om skjevdeling ikke fremsettes
Avtale om unntak fra skjevdeling
Ektefellene kan videre ved ektepakt ha avtalt at det ikke skal kunne finne sted skjevdeling ved et senere skifte, jf. el. 44. Dette er en regel som ektefellene ved skilsmisse på visse vilkår kan kreve lempet, men det har ikke arvingene adgang til. Det innebærer at dersom ektefellene har avtalt ved ektepakt at det skal gjøres unntak fra retten til skjevdeling ved avdødes bortgang, har ikke arvingene til avdøde rett til å kreve skjevdeling.
Andre begrensninger ved sammensatt skifte
Andre begrensinger i arvingenes rettigheter ved skifte mellom arvingene og henholdsvis ektefellen og dødsboet (såkalt sammensatt skifte), er at arvingene ikke kan kreve forlodds uttak av eiendeler som utelukkende tjener til avdøde ektefelles personlige bruk eller eiendeler og rettigheter som er av personlig karakter. Videre kan ikke arvingene kreve vederlag der avdøde har brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling som følge av at de er av personlig karakter.
Gjenlevende ektefelle har imidlertid rett til å kreve slike verdier holdt utenfor delingsgrunnlaget ved sammensatt skifte. Det er fordi gjenlevende sitt behov for å kreve slike verdier utenfor deling er nøyaktig den samme ved skilsmisse som ved ektefellens død. Det gjelder ikke for arvingen til avdøde – de har ikke samme behov for å holde slike verdier utenfor deling som avdøde ville hatt.
Arvinger kan altså kreve skjevdeling i arveoppgjør på visse vilkår, men rettigheten beror på en rekke vurderinger. Vi anbefaler derfor at du forhører deg med advokat med kompetanse på området dersom du vurderer å fremme skjevdelingskrav i fm et arveoppgjør.
