AVCO logo

Hjem > Aktuelt

Forskudd på arv – Hva gjelder?

Vi får svært ofte spørsmål om forskudd på arv. Ved å gi forskudd på arv sikrer man en likedeling mellom barna, selv om det endelige oppgjøret skjer ved foreldrenes bortgang. En kan hjelpe et av barna økonomisk på et tidspunkt, og et annet senere, men slik at det likevel blir likt til slutt. Vi har under samlet flere spørsmål om temaet.

Hva er forskudd på arv?

Forskudd på arv er en overføring av formue fra en arvelater til en arving før arvingen faktisk arver. Det sentrale er at den denne ytelsen skal hensyntas i det senere arveoppgjøret, når arvelater faktisk er død og arven har «falt».  Forskudd på arv har en betingelse om avkorting i senere arveoppgjør.   En gave, som ikke har betingelse om avkorting, er derimot ikke forskudd på arv. En gave gitt mens arvelater lever, har som utgangspunkt ikke betydning for det endelige arveoppgjøret.

Hvem kan gi forskudd på arv?

Alle som eier formue kan gi forskudd på arv. Det er likevel begrensninger hvis giver sitter i uskiftet bo.

Etter arveloven § 24 kan det bare gis fullt eller helt arveoppgjør fra uskifteformuen dersom alle arvinger får en like stor del eller har gitt samtykke. De andre arvingene har ellers anledning til kreve tilsvarende oppgjør. Også rene gaver er underlagt begrensninger her. Det kan bare gis gaver av uskifteformuen som ikke står i misforhold til formuen i uskifteboet.

Dersom giver er under vergemål, kan vergen kun gi gaver som er sedvanlige (skikk- og bruk). Forskudd på arv kan kun gis ved Statsforvalterens samtykke, jf. vergemålsloven § 41. For at Statsforvalteren skal gi samtykke må det foreligge særlige grunner eller eller skriftlige nedtegnelser fra giver om at dette har vært hans eller hennes ønske.  Dette er en av årsakene til at det kan være lurt å skrive en fremtidsfullmakt.

Hvor mye kan gis i forskudd på arv?

Hensynet bak forskudd på arv er å kompensere for tidligere gitte ytelser, slik at det til slutt blir likt. Hvis man ønsker å forfordele mellom arvingene, er det bedre å gi bort formue som gaver mens man lever uten betingelse om avkortning.

Har man flere barn må ikke forskuddet gå ut over pliktdelsarven, slik at det ikke er nok igjen ved den endelige fordelingen. Pliktdelsarven er 2/3 er arvelaters formue og begrenset oppad til 15 G (ca, 1,5 MNOK) per arving. Dersom arvelater har tre barn og en formue på 6 MNOK og gir 4 MNOK i forskudd på arv til et av barna, vil ikke dette gå opp.

Dersom et av barna har fått et beløp som tilsvarer pliktdelsarven, kan man tenke at vedkommende har fått sitt. Dette er ikke riktig, ettersom man ikke kan rå over pliktdelsarven. En slik løsning må da være klart forutsatt mellom arvelater og mottaker, hvis den skal ha virkning og bør fremgå av et gavebrev der begge signerer.

Sitter man i uskifte, kan man ikke gi forskudd på arv med mindre alle får likt eller ved samtykke.

Gode tips

  • Gjør alt skriftlig. Skriv gavebrev.
  • Ha oversikt over egen økonomi og verdier før arveforskudd gis.
  • Vær åpen om arveforskuddet med de andre livsarvingene, hvis noen ikke får.
  • Søk bistand fra advokat som har arv som spesialfelt.

Hvordan gi forskudd på arv?

Tidligere kunne arvelater bestemme at en tidligere utdelt gave skulle anses som forskudd på arv senere. Ved ny lov er det bestemt at bestemmelse om avkorting må være satt som en betingelse for ytelsen, jf. arveloven § 75. Mottaker kan da velge å ikke motta ytelsen.

Av hensyn til etterprøvbarheten (notoritet) bør giver skrive et gavebrev der gaven beskrives og hvor både giver og mottaker signerer. Dette er imidlertid ikke et vilkår, men anbefales. De øvrige livsarvingene bør også gjøres kjent med arveforskuddet.

Hvilken verdi skal legges til grunn?

Avkortningsbeløpet, altså hvilket beløp som skal legges til grunn ved det senere arveoppgjøret,  skal settes til verdien ytelsen hadde når den ble mottatt.  Dersom ytelsen er en hytte, er det avgjørende hva hytta var verdt på overføringstidspunktet. Dersom ytelsen var kontanter, er det beløpet som ble gitt som er avkortningsbeløpet.

Arvelater står imidlertid fritt til å sette andre betingelser for avkortningen. Ofte er dette lurt, hvis hensynet bak avkortningsbestemmelsen er å likestille arvingene. Det kan f.eks. bestemmes at et pengebeløp skal justeres etter konsumprisindeksen, eller at en ytelse bestående i eiendom skal indeksjusteres.

Avkortningsbeløpet kan også settes lavere enn den faktiske verdien på overføringstidspunktet.

Er det skatt eller avgifter ved å gi forskudd på arv?

Den generelle arveavgiften ble avskaffet i 2014 og per mai 2022 er det ikke arveavgift.  Det er likevel ingen garanti for at en ny arveavgift ikke innføres. Overføring av verdier til barna nå som det ikke er arveavgift, kan derfor være en forsikring.

Uavhengig av arveavgiften vil overføring av verdier både påvirke både givers og mottakers skattemessige situasjon. Er verdien på ytelsen høy eller mottaker fra før har høy formue, kan dette få betydning for formueskatten. Selv om selve overføringen er skattefri, vil en ytelse som genererer inntekter eller utbytte, f.eks. en næringseiendom som leies ut eller aksjer, medføre inntekter på mottakers hånd som skal beskattes på vanlig måte.

Ved overføring av fast eiendom må det betales dokumentavgift ved tinglysing. Denne er i dag på 2,5 % av eiendommens omsetningsverdi. Ved overføring ved død eller fra uskiftet bo får arvingen fradrag i dokumentavgiften for «arv etter loven». Hvis det er tre barn og alle tre overtar eiendommen ved død, betales det derfor ikke dokumentavgift. Dersom kun ett av barna skal eie eiendommen, må denne betale dokumentavgift for 2/3 av eiendommen – men får «fradrag» for sin del – 1/3 etter loven. Et enebarn vil derfor måtte betale full dokumentavgift ved tinglysing eiendom som forskudd på arv, men slipper helt, dersom tinglysingen skjer som ledd i arveoppgjøret.

Ved overføring av bolig og fritidseiendom som forskudd på arv, gjelder det såkalt skattemessig diskontinuitet. Dette betyr at inngangsverdien for mottaker justeres til antatt markedsverdi på tidspunktet for overføringen/dødsfallet.

Vilkåret for diskontunutet er at giver selv kunne solgt eiendommen skattefritt. Dette gjelder for eiendom giver har eid og bodd i,  i de siste 12 av 24 måneder på overføringstidspunktet. Dette gjelder også for fritidseiendom som er eid og brukt som fritidseiendom av giver i de siste 5 av 8 årene på overføringstidspunktet.

Kunne ikke giver selv ha solgt skattefritt, overtar mottaker givers øvrige skatteposisjoner – dette kalles skattemessig kontinuitet. Dersom man har mottatt en næringseiendom som forskudd på arv, skal givers inngangsverdi legges til grunn. Dersom mottaker senere selger næringseiendommen, skal det skattes ved gevinsten som overstiger inngangsverdien. Det samme gjelder med aksjer og verdipapirer og andre verdier

Kontaktpersoner

Google Translate

We use Google Translate on this page. It can result in incorrect translation.

Kontakt oss

Fyll ut skjema, så tar vi kontakt så snart som mulig