Barneloven § 48 slår fast at avgjørelser som omhandler forhold tilknyttet barn og håndteringen av slike saker først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet. Eksempler på slike saker er spørsmål knyttet til foreldreansvar, fast bosted, samvær og flytting med barnet ut av landet. Barnets beste er altså det styrende kriteriet både for avgjørelsen og saksbehandlingen i foreldretvister.
Hva som er barnets beste beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. I hver sak må det foretas en konkret individuell vurdering. Dette innebærer at det som er best for et barn i en sak, ikke nødvendigvis også vil være det beste for et annet barn i en annen sak. Rettspraksis gir veiledning om hvilke momenter det er naturlig å trekke inn i vurderingen av hva som er barnets beste. Gjennom rettspraksis finner vi også veiledning om avveiningen av de ulike momentene. Momentene det vises til er blant annet risiko ved miljøskifte, hensynet til samlet foreldrekontakt, foreldrenes omsorgsevne og en stabil omsorgssituasjon.
Vi i AVCO kan bistå deg med å vurdere din sak og gi rådgivning omkring de momentene domstolene vektlegger i sin vurdering av hva som er barnets beste.
Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
