Gerhardsen er selv hesteeier og vet at kjøp- og salgsprosessen er krevende.
– De færreste er klar over hvilke krav som faktisk kan stilles til motpart før, under og etter kjøpsprosessen. Vi ser ofte at mange risikerer å tape store summer på grunn av manglende kunnskap om grunnleggende rettigheter og plikter.
I det følgende gir advokatene en gjennomgang av ulike problemstillinger som oppstår ved kjøp og salg av hest.
Viktigheten av opplysninger, skriftlighet og veterinærsjekk
Å prøve hesten før man kjøper den, er ifølge advokatene en gyllen mulighet til å starte opplysningsinnhenting. Selger har opplysningsplikt ved salget, som betyr at selger må opplyse om alle forhold som kan påvirke kjøpers avgjørelse.
Vi ser at opplysninger ofte meddeles muntlig, som kan by på problemer senere. Det vil være både i selger og kjøpers interesse å få alle opplysninger skriftlig, påpeker Hagen. Hun sier videre at dette skyldes at tvistene vanligvis handler om hva som faktisk er avtalt, og har man skriftlig dokumentasjon vil man også stille sterkere dersom det senere oppstår en uenighet mellom partene.
I kjøpsprosessen oppstår ofte spørsmål om nødvendigheten av en veterinærsjekk. Gerhardsen anbefaler alltid sine klienter dette.
For mange er veterinærsjekken kostbar og oppleves unødvendig fordi selger sier at hesten alltid har vært frisk, men dersom hesten blir halt kort tid etter kjøpet vil et sentralt spørsmål være om hesten hadde skaden på salgstidspunktet. En grundig veterinærrapport vil da få stor betydning for hva du faktisk har kjøpt, sier Gerhardsen.
Her bør man jo også vurdere kost-nytte, legger Hagen til, – en rettslig prosess vil utvilsomt være dyrere enn en veterinærsjekk, så det kan være lurt å være «føre var».
Regelverket – hvem er partene?
Det finnes standardkontrakter for kjøp av hest, men ifølge Gerhardsen og Hagen er ikke disse alltid utfyllende nok dersom det senere skulle oppstå en tvist mellom partene.
En kjøpsavtale reguleres alltid av kontrakten og alminnelige kontraktsrettslige prinsipper, men i de tilfeller hvor kontrakten ikke sier noe om den konkrete uenigheten må man støtte seg til lovverket, påpeker Hagen.
Hvilket regelverk som gjelder, vil da avhenge av hvem som er partene. For kjøp mellom to private parter eller mellom to næringsdrivende vil kontraktsforholdet reguleres av kjøpsloven, men dersom én part er næringsdrivende og den andre er privat reguleres kjøpet av forbrukerkjøpsloven.
Det er ikke uvanlig i hestemiljøet at en privat part drar til en profesjonell rytter som er næringsdrivende og kjøper en hest derfra, bemerker Gerhardsen. I slike tilfeller har kjøperen et sterkere vern gjennom forbrukerlovgivningen fordi lovgiver anser forbrukeren som den «svake part» i kontraktsforholdet. Det stilles strengere krav til den profesjonelle part i kjøpsprosessen.
Det kan være lurt å ha et bevisst forhold, legger Hagen til.
Overlevering
Advokatene opplever at mange er uenige om hvem som har ansvaret når hesten transporteres til kjøper.
På et eller annet tidspunkt går ansvaret for hesten over fra selger til kjøper, sier Gerhardsen, og fortsetter; – dette kalles risikoens overgang og skjer vanligvis først når hesten er levert.
Hagen bemerker at kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven skiller mellom ulike type kjøp, men hovedregelen er uansett at levering ikke skjer før kjøperen har hesten i sin besittelse.
Enkelt forklart innebærer dette at dersom du henter hesten hos selger, går risikoen for skader over på deg idet hestens siste bakben går inn i transporten. Dersom hesten sendes med en hestetransport, vil risikoen normalt ligge på selger inntil hesten setter sitt siste ben ut av transporten, avslutter Hagen.
Mangel og viktigheten av å reklamere i tide
Advokatene ser at de fleste tvistene oppstår i perioden etter overlevering. Et typisk eksempel er hvor hesten blir halt etter noen uker med trening, og veterinæren ser antydninger til seneskade.
I slike tilfeller påstår ofte selger at skaden har skjedd i kjøpers eie, bemerker Gerhardsen og fortsetter; – det blir da igjen et spørsmål om hva partene har avtalt og hvilken dokumentasjon man har som beviser hestens egenskaper og helse på kjøpstidspunktet. Dersom hestens egenskaper viser seg å avvike vesentlig fra det avtalte, kan det utgjøre en mangel.
Kjøper må innen «rimelig tid» gi selgeren melding om at man vil påberope seg mangelen. Dette kalles reklamasjon. Hva som faktisk utgjør «rimelig tid» beror på konkrete omstendigheter, men som utgangspunkt har kjøper et tidsrom på minimum to måneder og maksimum to år.
For å være på den sikre siden bør kjøper reklamere så fort som mulig, sier Gerhardsen og legger til; – mange ønsker å avvente for å se om det «går over» eller kvier seg for å kontakte selger, men bruker kjøper for lang tid kan retten til å gjøre mangelen- og kravet gjeldende gå tapt.
Dersom kjøper reklamerer i tide, kan kjøperen gjøre gjeldende tilbakeholdsrett, retting og omlevering, prisavslag, heving og/eller erstatning. Ifølge Hagen er prisavslag, heving og erstatning de mest praktiske misligholdsbeføyelsene ved kjøp og salg av hest.
Et eksempel er når hesten blir halt og kjøper betaler veterinærutgifter inntil hesten leveres tilbake til selger. Da vil et typisk erstatningskrav ovenfor selger være veterinærutgiftene, selv om man ender opp med å levere tilbake hesten eller få et prisavslag.
Flere forhold å passe på
Ved siden av reklamasjonsreglene løper også foreldelsesfrister. Det innebærer at selv om kjøper har reklamert ovenfor selger, kan kravet foreldes. Foreldelse betyr at et krav faller bort i sin helhet, etter en viss periode.
For å sikre seg om at man er innenfor både reklamasjons- og foreldelsesreglene, kan det være fornuftig å få bistand av andre som har vært gjennom prosessen tidligere, eller rådføre seg med en advokat.
Mange er heller ikke klar over at innboforsikringen har en innbakt rettshjelpsdekning ved tvist, som dekker advokatutgifter opp til kr. 100 000.
