Hva er grad av utnytting?

Hvor mye du kan utnytte av din eiendom må alltid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette beror i utgangspunktet på to ting: a) hva som kreves etter gjeldende reguleringsplan og b) hvilke metoder for beregning av utnytting som må brukes.

En reguleringsplan kan eksempelvis kreve at grad av utnytting av din eiendom bestemmes av regel om bebygd areal (BYA). Eller, reguleringsplanen kan kreve at dette skal bestemmes av regel om utnyttingsgrad (u-grad). BYA er normalt i nyere planer, og u-grad er mer normalt i eldre planer. Hvilke regler og metoder som må brukes i vurderingen av utnyttingsgrad avhenger av når reguleringsplanen ble fattet. Det er opp igjennom historien utviklet nye metoder og normer for beregning av utnyttingsgrad, eksempelvis i tråd med utviklingen av standardkontraktene av Norsk Standard. I teorien kan du søke om et tiltak i dag, men på grunn av reguleringsplanen må beregningsmetoden følge av reglene som gjaldt på f.eks. 1980-tallet. Dette stiller krav til din arkitekt eller den du engasjerer for å prosjektere tiltaket, og til bygningsmyndighetene.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet en veileder kalt «Grad av utnytting» som er et nødvendig utgangspunkt i vurderingen av hvor mye av din eiendom du kan utnytte. Videre angir byggteknisk forskrift gjeldende regler for grad av utnytting.

Videre gjelder ofte krav til høyde på tiltaket. Dette beregnes normalt opp til møne- eller gesimshøyden på byggverket. Mønet er byggverkets kant der to skrå takflater støter sammen (takryggen). Gesimsen er den framspringende kant øverst på en vegg, typisk overgangen fra veggen til taket.

 

 

KONTAKT OSS FOR EN VURDERING AV DIN SAK

  • 21 09 59 95

    Ring oss for en prat om dine problemstillinger – vi kan hjelpe deg!