Arbeidstaker har som regel krav på overtidsbetaling dersom arbeidstiden strekker seg utover arbeidsmiljølovens bestemmelser for arbeidstid. I arbeidsmiljøloven § 10-4 gis rammen for hvor lang den alminnelige arbeidstid kan være for hver enkelt arbeidstaker. Det fremgår av bestemmelsens første ledd at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. Det gjelder særlige lovregler for arbeid av passiv karakter og for skiftarbeid. Alt arbeid som overstiger grensene for alminnelig arbeidstid regnes som overtidsarbeid. Merk at arbeid utover avtalt arbeidstid, men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid kalles merarbeid, det betales ikke overtid for dette. Overtidsarbeidet skal avklares med arbeidsgiver i forkant.

 Arbeidsgiver kan ha lov til å gjennomsnittsberegne overtid, det må da være inngått særlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Enkelte arbeidstakere kan være fritatt fra å jobbe overtid, det gjelder i hovedsak personer med helsemessige eller vektige sosiale behov.

 Ansatte som jobber overtid har krav på godtgjørelse for dette. Arbeidstakeren har da rett på alminnelig betaling for overtidsarbeidet og et samtidig et ekstra tillegg. Tillegget skal være minst 40 prosent. Enkelte arbeidsplasser har inngått avtale med arbeidstakerne om at overtidsarbeid skal avspaseres istedenfor å utbetales. Dette er fullt lovlig, arbeidstaker har imidlertid likevel krav på utbetaling av tillegget på 40 prosent.

Overtidsarbeid må ikke gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det kan derfor ikke inngås en fast ordning om overtid. Med ”særlig” og ”tidsavgrenset behov” menes for eksempel:

– Fravær av andre arbeidstakere som vanskeliggjør daglig drift

– Når anlegg, varer, maskiner og lignende står i fare for å få skade

– Stor arbeidsmengde

– Mangel på kompetanse eller arbeidskraft

Det finnes unntak fra retten til overtidsbetaling, dette gjelder stillinger som er ledende eller særlig uavhengige.