Lovbestemt taushetsplikt for styret i borettslag
Taushetsplikt innebærer å hindre at andre får kjennskap til hemmelige (taushetsbelagte) opplysninger. Dette betyr ikke bare en plikt til å tie, men også en aktiv plikt til å hindre uvedkommende i å få tilgang til taushetsbelagt informasjon.
Hvilke opplysninger som er taushetsbelagte og overfor hvem taushetsplikten gjelder, vil variere. I borettslag er taushetsplikten lovfestet. Det følger av burettslagslova § 13-1 første ledd, første punktum, at:
«Tillitsvalde, forretningsførar og tilsette i eit burettslag skal hindre at uvedkomande får tilgang til det dei har fått kjennskap til i verksemda i laget om personlege tilhøve.»
Tillitsvalgte (styremedlemmer) i borettslag har etter burettslagslova altså en plikt til å ikke aktivt gi opplysninger til uvedkommende. Dette innebærer også en plikt til å håndtere opplysningene forsvarlig, for eksempel ved at opplysningene er oppbevart på en trygg måte.
Taushetsplikten omfatter det styremedlemmet har fått kjennskap til i «verksemda i laget om personlege tilhøve». I forvaltningsloven § 13, som bestemmelsen i burettslagslova opprinnelig er bygd opp etter, er tilsvarende uttrykk tolket vidt. Taushetsplikten skal omfatte opplysninger om for eksempel familieforhold, fysisk og psykisk helse og økonomiske forhold. Det forhold at noen har – eller mistenkes for å ha – begått lovbrudd vil etter forholdene kunne være undergitt taushetsplikt. I alle fall vil de nærmere personlige forhold som har sammenheng med lovbruddet, være taushetspliktbelagte.
Taushetsplikten kan anses å være brutt av styret selv om den eller de personer som de personlige forholdene angår, ikke blir navngitt. Dette er illustrert i Disiplinærutvalget av Den norske Advokatforening sin sak ADA-2007-4. Selv om Disiplinærutvalget behandler klager over advokater, inneholder denne saken også generelle uttalelser om styrets taushetsplikt etter burettslagslova § 13-1 som er av interesse.
I saken fant utvalget at styret i et borettslag hadde brutt taushetsplikten. Styret hadde sendt ut et brev til samtlige andelseiere. Brevet inneholdt, i tillegg til en negativ beskrivelse av en av andelseiernes oppførsel, informasjon om at det var fattet vedtak om å gi vedkommende andelseier advarsel med hjemmel i burettslagslova § 5-22 (salgspålegg fra laget) og følge opp advarselen med et salgspålegg.
Dette var, etter utvalgets oppfatning, ikke opplysninger som samtlige beboere i borettslaget hadde, eller skulle ha, tilgang til. Opplysninger av denne art til uvedkommende innebar etter utvalgets oppfatning brudd på taushetsplikten til styret, i tillegg til å konstatere borettslagets advokats brudd på regler for god advokatskikk.
Dette innebærer altså, at selv om ikke personopplysninger som navn blir utlevert, kan det likevel være tale om brudd på taushetsplikten når det er en åpenbar risiko for at en andelseier kan bli identifisert.
Opplysninger om eiendomsrett og bruksrett vil derimot stort sett ikke gå under personlig forhold. Når borettslaget skal foreta rehabilitering og det hentes inn pristilbud for arbeidene, vil en andelseier ha rett på innsyn i pristilbudene. Styret kan ikke høres med at dette er forhold omfattet av taushetsplikten, all den tid det ikke er snakk om «personlege tilhøve». Videre er det andelseierne selv som betaler for rehabiliteringen. At arbeidet skjer på deres regning og risiko underbygger andelseiernes rett å vite hvordan styret forvalter deres midler.
Hvis det viser seg at én andelseier ikke betaler for arbeidene, og en annen beboer etterspør av styret hvem dette er, stiller styrets begrunnelse seg annerledes. Hvem som ikke har gjort opp for seg anses fort å gå inn under «personlege tilhøve». Opplysningene vil derfor som et utgangspunkt være underlagt et styremedlems taushetsplikt.
Taushetsplikten gjelder imidlertid bare i forhold til «uvedkommende». Det innebærer at opplysningene må kunne brukes til det formålet de er hentet inn for og deles med dem som har en berettiget interesse i å få kunnskap om dem. Taushetsplikten skal for eksempel ikke hindre at laget kan drive inn krav fra dem som ikke har betalt eller kreve en andelseier kastet ut, selv om det kan føre til at opplysninger som ellers kan regnes som personlige, må legges frem.
Unntak fra taushetsplikten
Etter burettslagslova § 13-1 første ledd, annet punktum skal ikke taushetsplikten gjelde når «inga rettkomen interesse tilseier at opplysningene skal haldast hemmelege». Opplysninger som er allment kjente eller at en part har gått ut med opplysningene selv, er eksempler på situasjoner hvor taushetsplikten ikke vil gjelde. Det kan også tas med inn i vurderingen hvilke opplysninger det er tale om.
Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven er fastsatt med flere unntak. For eksempel er ikke taushetsplikten til hinder for å oppgi opplysninger, hvis de opplysningene angår har samtykket til at opplysningene videreformidles. Tilsvarende unntak vil også kunne tolkes inn under unntaksbestemmelsen i burettslagslova.
Det er også viktig å merke seg at andre lover kan pålegge varsling- eller meldeplikter uten hinder av taushetsplikten. Straffeloven § 196 fastsetter eksempelvis en plikt til å avverge straffbare forhold.
Ingen lovregulering av taushetsplikt i eierseksjonsloven eller samvirkelova
Det finnes ingen bestemmelse om taushetsplikt for styremedlemmer i sameier eller samvirkeforetak. Det betyr imidlertid ikke at det er fritt frem av den grunn.
Styrets taushetsplikt vil ofte være vedtektsfestet og ha samme innhold som den lovbestemte taushetsplikten i borettslag. Så selv om taushetsplikten til styremedlemmer i sameier ikke følger direkte av loven, kan de følge av vedtektene i sameiet.
Vi ser imidlertid ofte at vedtektene bare inneholder et utvalg, kanskje mer tilfeldig, av forpliktelser som retter seg mot styret. For de tilfeller der styrets taushetsplikt ikke følger av vedtektene, skal en derfor være forsiktig med å tolke vedtektene slik at taushetsplikten ikke gjelder. Ut fra rimelighetsbetraktninger bør det ikke være noen store skiller mellom taushetsplikten til styret i borettslag, sameier eller foreninger.
Hvor lenge gjelder taushetsplikten?
Burettslagslova har ingen bestemmelser om hvor lenge taushetsplikten gjelder. Etter forvaltningsloven § 13 siste ledd, gjelder taushetsplikten også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.
Selv om forvaltningslovens bestemmelser ikke får direkte anvendelse på styrets taushetsplikt, kan det argumenteres for at loven gir uttrykk for et alminnelig prinsipp. Det innebærer i så fall at styremedlemmet vil ha taushetsplikt om de forhold vedkommende ble kjent med under sitt tillitsverv, men også etter at styreperioden er over.
Dette var, etter utvalgets oppfatning, ikke opplysninger som samtlige beboere i borettslaget hadde, eller skulle ha, tilgang til. Opplysninger av denne art til uvedkommende innebar etter utvalgets oppfatning brudd på taushetsplikten til styret, i tillegg til å konstatere borettslagets advokats brudd på regler for god advokatskikk.
Dette innebærer altså, at selv om ikke personopplysninger som navn blir utlevert, kan det likevel være tale om brudd på taushetsplikten når det er en åpenbar risiko for at en andelseier kan bli identifisert.
Opplysninger om eiendomsrett og bruksrett vil derimot stort sett ikke gå under personlig forhold. Når borettslaget skal foreta rehabilitering og det hentes inn pristilbud for arbeidene, vil en andelseier ha rett på innsyn i pristilbudene. Styret kan ikke høres med at dette er forhold omfattet av taushetsplikten, all den tid det ikke er snakk om «personlege tilhøve». Videre er det andelseierne selv som betaler for rehabiliteringen. At arbeidet skjer på deres regning og risiko underbygger andelseiernes rett å vite hvordan styret forvalter deres midler.
Hvis det viser seg at én andelseier ikke betaler for arbeidene, og en annen beboer etterspør av styret hvem dette er, stiller styrets begrunnelse seg annerledes. Hvem som ikke har gjort opp for seg anses fort å gå inn under «personlege tilhøve». Opplysningene vil derfor som et utgangspunkt være underlagt et styremedlems taushetsplikt.
Taushetsplikten gjelder imidlertid bare i forhold til «uvedkommende». Det innebærer at opplysningene må kunne brukes til det formålet de er hentet inn for og deles med dem som har en berettiget interesse i å få kunnskap om dem. Taushetsplikten skal for eksempel ikke hindre at laget kan drive inn krav fra dem som ikke har betalt eller kreve en andelseier kastet ut, selv om det kan føre til at opplysninger som ellers kan regnes som personlige, må legges frem.
Unntak fra taushetsplikten
Etter burettslagslova § 13-1 første ledd, annet punktum skal ikke taushetsplikten gjelde når «inga rettkomen interesse tilseier at opplysningene skal haldast hemmelege». Opplysninger som er allment kjente eller at en part har gått ut med opplysningene selv, er eksempler på situasjoner hvor taushetsplikten ikke vil gjelde. Det kan også tas med inn i vurderingen hvilke opplysninger det er tale om.
Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven er fastsatt med flere unntak. For eksempel er ikke taushetsplikten til hinder for å oppgi opplysninger, hvis de opplysningene angår har samtykket til at opplysningene videreformidles. Tilsvarende unntak vil også kunne tolkes inn under unntaksbestemmelsen i burettslagslova.
Det er også viktig å merke seg at andre lover kan pålegge varsling- eller meldeplikter uten hinder av taushetsplikten. Straffeloven § 196 fastsetter eksempelvis en plikt til å avverge straffbare forhold.
Ingen lovregulering av taushetsplikt i eierseksjonsloven eller samvirkelova
Det finnes ingen bestemmelse om taushetsplikt for styremedlemmer i sameier eller samvirkeforetak. Det betyr imidlertid ikke at det er fritt frem av den grunn.
Styrets taushetsplikt vil ofte være vedtektsfestet og ha samme innhold som den lovbestemte taushetsplikten i borettslag. Så selv om taushetsplikten til styremedlemmer i sameier ikke følger direkte av loven, kan de følge av vedtektene i sameiet.
Vi ser imidlertid ofte at vedtektene bare inneholder et utvalg, kanskje mer tilfeldig, av forpliktelser som retter seg mot styret. For de tilfeller der styrets taushetsplikt ikke følger av vedtektene, skal en derfor være forsiktig med å tolke vedtektene slik at taushetsplikten ikke gjelder. Ut fra rimelighetsbetraktninger bør det ikke være noen store skiller mellom taushetsplikten til styret i borettslag, sameier eller foreninger.
Hvor lenge gjelder taushetsplikten?
Burettslagslova har ingen bestemmelser om hvor lenge taushetsplikten gjelder. Etter forvaltningsloven § 13 siste ledd, gjelder taushetsplikten også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.
Selv om forvaltningslovens bestemmelser ikke får direkte anvendelse på styrets taushetsplikt, kan det argumenteres for at loven gir uttrykk for et alminnelig prinsipp. Det innebærer i så fall at styremedlemmet vil ha taushetsplikt om de forhold vedkommende ble kjent med under sitt tillitsverv, men også etter at styreperioden er over.
Dette var, etter utvalgets oppfatning, ikke opplysninger som samtlige beboere i borettslaget hadde, eller skulle ha, tilgang til. Opplysninger av denne art til uvedkommende innebar etter utvalgets oppfatning brudd på taushetsplikten til styret, i tillegg til å konstatere borettslagets advokats brudd på regler for god advokatskikk.
Dette innebærer altså, at selv om ikke personopplysninger som navn blir utlevert, kan det likevel være tale om brudd på taushetsplikten når det er en åpenbar risiko for at en andelseier kan bli identifisert.
Opplysninger om eiendomsrett og bruksrett vil derimot stort sett ikke gå under personlig forhold. Når borettslaget skal foreta rehabilitering og det hentes inn pristilbud for arbeidene, vil en andelseier ha rett på innsyn i pristilbudene. Styret kan ikke høres med at dette er forhold omfattet av taushetsplikten, all den tid det ikke er snakk om «personlege tilhøve». Videre er det andelseierne selv som betaler for rehabiliteringen. At arbeidet skjer på deres regning og risiko underbygger andelseiernes rett å vite hvordan styret forvalter deres midler.
Hvis det viser seg at én andelseier ikke betaler for arbeidene, og en annen beboer etterspør av styret hvem dette er, stiller styrets begrunnelse seg annerledes. Hvem som ikke har gjort opp for seg anses fort å gå inn under «personlege tilhøve». Opplysningene vil derfor som et utgangspunkt være underlagt et styremedlems taushetsplikt.
Taushetsplikten gjelder imidlertid bare i forhold til «uvedkommende». Det innebærer at opplysningene må kunne brukes til det formålet de er hentet inn for og deles med dem som har en berettiget interesse i å få kunnskap om dem. Taushetsplikten skal for eksempel ikke hindre at laget kan drive inn krav fra dem som ikke har betalt eller kreve en andelseier kastet ut, selv om det kan føre til at opplysninger som ellers kan regnes som personlige, må legges frem.
Unntak fra taushetsplikten
Etter burettslagslova § 13-1 første ledd, annet punktum skal ikke taushetsplikten gjelde når «inga rettkomen interesse tilseier at opplysningene skal haldast hemmelege». Opplysninger som er allment kjente eller at en part har gått ut med opplysningene selv, er eksempler på situasjoner hvor taushetsplikten ikke vil gjelde. Det kan også tas med inn i vurderingen hvilke opplysninger det er tale om.
Reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven er fastsatt med flere unntak. For eksempel er ikke taushetsplikten til hinder for å oppgi opplysninger, hvis de opplysningene angår har samtykket til at opplysningene videreformidles. Tilsvarende unntak vil også kunne tolkes inn under unntaksbestemmelsen i burettslagslova.
Det er også viktig å merke seg at andre lover kan pålegge varsling- eller meldeplikter uten hinder av taushetsplikten. Straffeloven § 196 fastsetter eksempelvis en plikt til å avverge straffbare forhold.
Ingen lovregulering av taushetsplikt i eierseksjonsloven eller samvirkelova
Det finnes ingen bestemmelse om taushetsplikt for styremedlemmer i sameier eller samvirkeforetak. Det betyr imidlertid ikke at det er fritt frem av den grunn.
Styrets taushetsplikt vil ofte være vedtektsfestet og ha samme innhold som den lovbestemte taushetsplikten i borettslag. Så selv om taushetsplikten til styremedlemmer i sameier ikke følger direkte av loven, kan de følge av vedtektene i sameiet.
Vi ser imidlertid ofte at vedtektene bare inneholder et utvalg, kanskje mer tilfeldig, av forpliktelser som retter seg mot styret. For de tilfeller der styrets taushetsplikt ikke følger av vedtektene, skal en derfor være forsiktig med å tolke vedtektene slik at taushetsplikten ikke gjelder. Ut fra rimelighetsbetraktninger bør det ikke være noen store skiller mellom taushetsplikten til styret i borettslag, sameier eller foreninger.
Hvor lenge gjelder taushetsplikten?
Burettslagslova har ingen bestemmelser om hvor lenge taushetsplikten gjelder. Etter forvaltningsloven § 13 siste ledd, gjelder taushetsplikten også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.
Selv om forvaltningslovens bestemmelser ikke får direkte anvendelse på styrets taushetsplikt, kan det argumenteres for at loven gir uttrykk for et alminnelig prinsipp. Det innebærer i så fall at styremedlemmet vil ha taushetsplikt om de forhold vedkommende ble kjent med under sitt tillitsverv, men også etter at styreperioden er over.
Konsekvenser av brudd på taushetsplikten
Etter burettslagslova kan brudd på taushetsplikten straffes med bøter. Det er krav om forsett, det vil si at taushetsplikten er brutt med viten og vilje.
Det er i lovforarbeidene uttalt at straff i form av bøter bare bør benyttes i de klare tilfellene. Det betyr at hvis et styremedlem har røpet taushetsbelagte opplysninger om noen med viten og vilje, kan vedkommende straffes med bøter. Å ha røpt taushetsbelagte opplysninger ubevisst, er ikke nok.
At straff er forbeholdt de klare, forsettlige tilfellene, kan ha å gjøre med at styremedlemmer tar på seg oppgavene uten at det er krav om profesjonalitet eller særlige kvalifikasjoner.
Har du spørsmål til styrets taushetsplikt eller andre spørsmål knyttet til din forening, ta kontakt for en uforpliktende samtale.
Etter burettslagslova kan brudd på taushetsplikten straffes med bøter. Det er krav om forsett, det vil si at taushetsplikten er brutt med viten og vilje.
Det er i lovforarbeidene uttalt at straff i form av bøter bare bør benyttes i de klare tilfellene. Det betyr at hvis et styremedlem har røpet taushetsbelagte opplysninger om noen med viten og vilje, kan vedkommende straffes med bøter. Å ha røpt taushetsbelagte opplysninger ubevisst, er ikke nok.
At straff er forbeholdt de klare, forsettlige tilfellene, kan ha å gjøre med at styremedlemmer tar på seg oppgavene uten at det er krav om profesjonalitet eller særlige kvalifikasjoner.
Har du spørsmål til styrets taushetsplikt eller andre spørsmål knyttet til din forening, ta kontakt for en uforpliktende samtale.
Etter burettslagslova kan brudd på taushetsplikten straffes med bøter. Det er krav om forsett, det vil si at taushetsplikten er brutt med viten og vilje.
Det er i lovforarbeidene uttalt at straff i form av bøter bare bør benyttes i de klare tilfellene. Det betyr at hvis et styremedlem har røpet taushetsbelagte opplysninger om noen med viten og vilje, kan vedkommende straffes med bøter. Å ha røpt taushetsbelagte opplysninger ubevisst, er ikke nok.
At straff er forbeholdt de klare, forsettlige tilfellene, kan ha å gjøre med at styremedlemmer tar på seg oppgavene uten at det er krav om profesjonalitet eller særlige kvalifikasjoner.
Har du spørsmål til styrets taushetsplikt eller andre spørsmål knyttet til din forening, ta kontakt for en uforpliktende samtale.
