At klager må ha «rettslig klageinteresse» innebærer en konkret vurdering av om klagerens interesser blir tilstrekkelig berørt. Klagerens interesse i saken må være av slik art og styrke at det er rimelig å gi klagerett.
I vedtak etter byggesakslovgivningen, er det klart at tilgrensende naboer som hovedregel har rettslig klageinteresse. Eksempel 1: A bygger et tilbygg med vindu mot nabo B. Nabo B har rettslig klageinteresse, og kan påklage vedtaket.
Det kan likevel tenkes at tilgrensende naboer ikke har rettslig klageinteresse. Eksempel 2: A gjør vesentlig terrenginngrep på sørsiden av sin eiendom. Nabo B grenser til A mot nord, og kan ikke se inngrepet og blir ikke påvirket av inngrepet. Nabo B har trolig ikke rettslig klageinteresse.
Et særlig tilfelle oppstår hvis sameiere, eierseksjonssameiere eller borettshavere ønsker å klage på et byggevedtak som berører deres sameie, eierseksjonssameie eller borettslag. Det er uttalt en presumsjon for at styret ivaretar sameiernes, eierseksjonssameiernes eller borettslagets interesser med den virkning at sameier, eierseksjonssameier eller borettshaver ikke kan ha rettslig klageinteresse. Dette er imidlertid ikke riktig. Også sameier, eierseksjonssameier eller borettshaver kan ha rettslig klageinteresse. Dette gjelder uavhengig av om et styre har uttalt seg. Årsaken er lovens ordlyd som henviser til en konkret helhetsvurdering av om den som klager har klageinteresse.
