Bakgrunn for lovendringen
Årsaken til denne endringen er at andelen kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskaper i 2022 var omtrent 20 %, en økning fra 15 % for 20 år siden. Dette illustrerer et svært beskjedent tempo som ifølge regjeringen ikke vil være tilstrekkelig for å oppnå målet om et mer likestilt arbeids- og næringsliv. For å adressere denne utfordringen ønsket Regjeringen å iverksette tiltak for å forbedre kjønnsbalansen.
Resultatet ble et forslag om strengere krav til kjønnsrepresentasjon i norske styrer, konkret at virksomheter av en viss størrelse må ha minimum 40 % representasjon av hvert kjønn i styret. Forslaget ble utarbeidet i tett samarbeid med NHO og LO og skal bidra til å fremme en mer likestilt ledelse og sikre at næringslivet utnytter den samlede kompetansen i samfunnet.
Hvilke virksomheter er omfattet av lovendringen?
Lovendringen gjelder flere typer foretak, inkludert aksjeselskaper, samvirkeforetak, boligbyggelag, ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, diverse stiftelser samt foretak som allerede er underlagt lignende krav (allmennaksjeselskaper mv.).
Kravene retter seg mot selskaper over en viss størrelse, ettersom lovvedtaket representerer en betydelig begrensning av selskapenes frihet til å forvalte sin virksomhet. Denne tilnærmingen er også valgt for å målrette tiltakene mot selskaper med en viss innflytelse og kapasitet til å påvirke samfunnet, samtidig som disse selskapene har ressursene til å gjennomføre kravene.
For at et foretak skal omfattes av kravene til kjønnsbalanse, må det ha samlede drifts- og finansinntekter som overstiger 50 millioner kroner, eller mer enn 30 ansatte. For samvirkeforetak og boligbyggelag gjelder kravet at de må ha over 500 medlemmer eller andelseiere.
Reglene vil imidlertid bli innført gradvis over de kommende årene, hvor kravenes nedslagsfelt utvides årlig frem til 2028, se nedenfor.
Årlig innfasing
Loven trådte i kraft 1. januar 2024 og innebærer en gradvis innføring av kravene mellom 2024 og 2028, avhengig av selskapenes omsetning og antall ansatte. I første omgang gjelder reglene for selskaper med samlede drifts- og finansinntekter som overstiger 100 millioner kroner, noe som inkluderer omtrent 8 000 selskaper. Deretter planlegges en årlig utvidelse av reglene frem til 2028. Totalt vil anslagsvis 20 000 selskaper bli omfattet.
Skjæringstidspunktet for beregningen av kjønnsbalansen er den siste balansedagen hvert år, og tersklene fastsettes basert på dataene fra året før. Ettersom lovendringen trådte i kraft 1. januar 2024, vil den første relevante balansedagen være 31. desember 2024.
Når et foretak får plikt til å oppfylle kravene til kjønnsbalanse, er det tilstrekkelig ifølge lovens generelle regel å oppfylle kravet innen én måned etter den påfølgende ordinære generalforsamlingen.
I overgangsreglene, som gjelder frem til 1. juli 2028 (jf. forskrift av 20. desember 2023), er det innført en særregel som sier at aksjeselskaper med samlede drifts- og finansinntekter over 100 millioner kroner per 31. desember 2023, må ha et styre som oppfyller lovens krav innen 31. desember 2024.
Krav til kjønnssammensetningen
Kravene til kjønnsbalanse avhenger av styrets størrelse, som angitt nedenfor:
- Styrer med 3-4 medlemmer: maksimalt 2 av samme kjønn
- Styrer med 5-6 medlemmer: maksimalt 3 av samme kjønn
- Styrer med 7 medlemmer: maksimalt 4 av samme kjønn
- Styrer med 8 medlemmer: maksimalt 5 av samme kjønn
- Styrer med 9 eller flere medlemmer: maksimalt 60 % av samme kjønn
Som oversikten viser, gjelder kravene kun dersom styret har tre eller flere medlemmer. Videre er regelen utformet med hensyn til personer med et tredje juridisk kjønn, med fokus på maksimalrepresentasjon fra ett kjønn, fremfor minimumsrepresentasjon av kvinner og menn.
Kjønnsbalansen skal beregnes separat for aksjonærvalgte styremedlemmer og varamedlemmer. Kravene til kjønnsbalanse gjelder også ansatterepresentanter og deres varamedlemmer.
Konsekvenser ved manglende etterlevelse
I proposisjonen understrekes at kravene til kjønnsrepresentasjon er avgjørende for at et styre skal være lovlig sammensatt. Et styre som ikke oppfyller disse kravene, anses som ugyldig valgt, og mangler myndighet til å representere selskapet eksternt, samt til å foreta rettslige handlinger eller binde selskapet.
Ved nyregistrering av foretak i Foretaksregisteret vil registreringen bli avslått dersom det oppgitte styret ikke oppfyller kravene til kjønnsbalanse. I tilfeller der det meldes om endringer i styret for et allerede registrert foretak, og disse endringene ikke er lovlige, vil registerfører nekte å registrere disse endringene.
Brudd på kravene til kjønnsbalanse kan i ytterste konsekvens føre til tvangsoppløsning av foretaket.
Les loven her.
Les Forskrift om overgangsordning for krav til kjønnssammensetning i styret i foretak her.
