Rettslige utgangspunkter
Ekteskapsloven inneholder en rekke regler og prinsipper for denne fordelingen. Dette er kompliserte regler som først ofte blir kjent for partene når separasjonen eller skilsmissen er et faktum. I en slik fase av livet kan det ofte være utfordrende å skaffe seg oversikt over regelverket og ivareta sine interesser på best måte. Ved bruk av spesialiserte advokater på området bidrar dette ofte til en bedre prosess og med sikkerhet for at dine rettigheter blir ivaretatt.
Hovedregelen er at formuen til ektefellene ved ekteskapets opphør, skal deles likt mellom ektefellene. Slik formue kalles felleseie. Felleseiet består derfor både av verdier som eies av hver av ektefellene (eneeie), typisk bankinnskudd, klær, fritidsutstyr og andre personlige eiendeler, og eiendeler som eies av ektefellene i felleskap (sameie) – typisk bolig og fritidseiendom, bil, båt etc.
For delingen av felleseie spiller det derfor liten rolle hvem av ektefellene som eier selve gjenstanden – utgangspunktet er at verdien skal deles. En ektefelle som eier en gjenstand fullt ut eller for det vesentlige, har imidlertid som regel rett til å beholde eller overta gjenstanden – men må da kjøpe ut den andre ektefellen for felleseiedelen.
Skjevdeling og særeie
Verdier som klart kan føres tilbake til verdier som ektefellene hadde ved inngåelsen av ekteskapet eller som senere er mottatt i gave eller arv fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Dette er det vi kaller skjevdelingsmidler. Et klassisk eksempel er der en av ektefellene forut for ekteskapet eide bolig. Skjevdelingsregelen er en ren verdiregel og det må netto være i behold midler. En ektefelle som bringer inn en fullt ut lånefinansiert gjenstand inn i ekteskapet, har normalt ikke krav på skjevdeling.
Ektefellene kan i tillegg ha avtalt en særskilt ordning i form av helt eller delvis særeie i en ektepakt. Slikt særeie skal ikke deles ved ekteskapets opphør.
Fradrag for gjeld
Hver ektefelle kan ved beregningen av verdier som hovedregel gjøre fradrag for gjeld. Dersom to ektefeller har like mye gjeld som formue, vil det ikke være verdier å fordele.
For ektefeller som holder utenfor verdier (skjevdeling eller særeie), er det særlige regler om hvor mye av gjelden som kan fradragsføres.
Eiendeler som kan holdes utenfor uansett – forloddsregler
Noen eiendeler holdes uansett utenfor delingen. Dette er typisk personlige eiendeler som klær, smykker og fritidsutstyr. Opptjente pensjonsrettigheter (både private og offentlige) kan også holdes utenfor. Det går imidlertid en grense – og det er regler som sikrer den andre ektefellen der denne blir urimelig dårlig stilt som følge av at den ene ektefellen holder slike midler utenfor.
Hva hjelper advokaten med?
I skifter mellom ektefeller (ektefelleskifter) vil advokaten først og fremst bistå med å skaffe en oversikt over verdiene til ektefellene. Det vil også bli vurdert om det er grunnlag for skjevdeling eller særeie, og advokaten kan deretter sette opp et regnestykke på delingen. Deretter må man se på hvem av partene som ønsker å overta enkeltgjenstander. I mange tilfeller har ingen av ektefellene råd til å kjøpe ut den andre – og det kan bli behov for å selge.
Endelige økonomisk oppgjør mellom ektefeller bør formaliseres i en skifteavtale. Dette bistår også advokaten med.
Prosess og tvisteløsning
De fleste saker om økonomisk oppgjør blir løst utenfor rettsapparatet, ofte med bistand fra advokater. Dette er som regel raskere og billigere enn rettssaker.
Blir ikke ektefellene enige, kan hver av dem ta ut søksmål for retten for å få dom for en fordeling eller få dom for enkelte spørsmål – f.eks. om det er grunnlag for skjevdeling eller gyldigheten av en ektepakt. Ektefellene kan også begjære offentlig skifte. Ved offentlig skifte oppnevnes det et bostyrer som skal bistå med fordeling av verdiene. Bostyreren kan likevel ikke avgjøre tvister mellom partene, med mindre partene samtykker til dette.
Les også om: Økonomisk oppgjør mellom samboere uten samboeravtale
Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
