En bekymringsmelding er gjerne anonymisert. I de fleste tilfeller evner barnevernet og foreldrene å ha ett godt samarbeid. I noen situasjoner fungerer samarbeidet med barnevernet svært dårlig. I ytterste konsekvens kan det ende med at barnevernet beslutter å iverksette tvangstiltak som foreldrene ikke er enige i.
Tiltak barnevernet beslutter som foreldre ikke er enige i kalles gjerne tvangstiltak. Det mest inngripende tvangstiltaket vil være omsorgsovertakelse og plassering av barnet i institusjon. Slike tvangstiltak skal være siste utvei dersom andre tiltak ikke hjelper.
Omsorgsovertakelse
Barnevernet kan treffe avgjørelse om omsorgsovertakelse dersom mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold for barnet og det er nødvendig for barnets situasjon. Omsorgsovertakelse innebærer at barnevernet midlertidig overtar omsorgen for barnet fra foreldrene. Saker om omsorgsovertakelse er inngripende. Det skal derfor mye til for at barnevernet overtar omsorgen for barn.
Det kan være flere årsaker til at barnevernstjenesten må overta omsorgen for et barn. Det kan for eksempel være at det er alvorlige mangler ved den omsorg barnet får, foreldrene sørger ikke for at et barn som er sykt får dekket sitt behov for behandling, barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet eller barnet har bodd utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke, og blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet
Omsorgsovertakelse er et inngrep i retten til respekt for familielivet etter EMK. Inngrepet må derfor være i samsvar med loven, ha et legitimt formål og være nødvendig i et demokratisk samfunn. Terskelen for en omsorgsovertakelse er således høy. Det overordnede kriteriet i saker om omsorgsovertakelse er barnets beste.
Det er også slik at hensynet til familieenhet står sterkt i alle barnevernssaker. Det innebærer at det etter en omsorgsovertakelse foreligger en plikt for barnevernet til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening.
Les mer om: barnets beste
Opphold i barnevernsinstitusjon
Barnevernet kan beslutte at et barn skal plasseres i institusjon uten samtykke fra barnet selv eller fra de som har foreldreansvar, dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker på en eller flere følgende måter:
- Ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd
- Ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler
- Ved annen form for utpreget normløs atferd
Dersom barnevernstjenesten vil plassere et barn i institusjon og barnet og foreldrene ikke samtykker til dette, må barnevernets beslutning overprøves av fylkesnemnda. Fylkesnemnda vil da overprøve om vilkårene som er nevnt over er oppfylte.
I saker hvor barnet har behov for mer langvarig behandling, kan nemnda vedta at barnet skal plasseres i institusjonen i inntil tolv måneder. Barnevernstjenesten skal vurdere et slikt vedtak på nytt senest når barnet har oppholdt seg i institusjonen i seks måneder. I særlige tilfeller kan det vedtas at oppholdet skal forlenges med inntil tolv måneder.
Nemnda kan treffe slike vedtak bare dersom institusjonen er faglig og materielt i stand til å tilby barnet forsvarlig hjelp. Institusjonen skal være godkjent av barne-, ungdoms- og familieetaten.
Advokatbistand i saker om omsorgsovertakelse
Vi i AVCO kan bistå deg om du står i en tvist med barnevernstjenesten der barnevernet ønsker å overta omsorgen for ditt barn. Saker om omsorgsovertakelse dekkes av det offentlige og du vil derfor ha rett på gratis advokatbistand. Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
