Hvem arver hvis man ikke har testament?
Hvis man ikke har skrevet et formriktig testament, vil arven etter deg som hovedregel gå til din ektefelle, barn eller barnebarn. Dersom man verken har ektefelle eller barn/barnebarn, går arven som hovedregel til dine foreldre. Gjenlevende samboer har også arverett i enkelte tilfeller. Hvis dine foreldre ikke lever, går arven til dine foreldres slektsarvinger, dvs. dine søsken evt. deres barn/barnebarn, eller til dine foreldres søsken og deres barn. Dersom du ikke har slektninger som etter arveloven er arveberettigede, og det heller ikke er utpekt arvinger i et testament, går arven til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge. Ønsker du en annen fordeling enn loven bestemmer, er vår oppfordring at du lager et testament.
Les også om: ny arvelov
Hvem kan opprette testament?
Hvem som helst kan opprette et testament, så lenge man er over 18 år og er «ved sine fulle fem». Hvis dette ikke er tilfellet, medfører det som hovedregel at testamentet er ugyldig og arven må dermed fordeles etter arvelovens regler. Hos eldre personer og yngre personer rammet av sykdom, vil vi anbefale å innhente legeerklæring hvor det fremgår at du som testator er i stand til å forstå innholdet i testamentet på tidspunktet det signeres. Dette for å unngå at det stilles spørsmål ved dette på et senere tidspunkt.
Et typisk eksempel er at noen mener at testamentet er ugyldig fordi testator var dement. Da er det praktisk for din(e) testamentsarvinger å kunne vise til at en lege har vurdert det slik at du var i stand til å forstå innholdet i testamentet på tidspunktet det ble signert. For å unngå at det oppstår tvil, lag et testament i god tid!
Hvem kan man testamentere til?
Man står i utgangspunktet fritt til å velge hvem arven skal gå til. Det må ikke være en fysisk person – man kan for eksempel bestemme at en organisasjon skal være en arving. Dersom man ikke har barn, er det mange som ønsker at hele/deler av arven skal gå til en organisasjon man har tilknytning til i stedet for eksempelvis en niese eller nevø man ikke har noen kontakt med.
Dersom man har barn og/eller ektefelle, står man imidlertid ikke like fritt. De har nemlig krav på en viss del av arven som man ikke kan endre gjennom testament. Mer om dette i neste avsnitt.
Hvor mye kan man testamentere bort?
Dersom man ikke har barn eller ektefelle, kan man gi hele arven sin til hvem som helst. Dersom man har barn og/eller ektefelle, kan man kun testamentere bort deler av arven. Arveloven bestemmer at 2/3 av ditt bo arves av dine barn. Dette kalles pliktdelsarv. Barnas pliktdelsarv kan ved testament begrenses til det laveste beløpet av 2/3 av hele boet eller 15 G til hvert barn/hvert barns linje. Størrelsen på din ektefelles arverett avhenger av om du etterlater deg livsarvinger eller ikke. Etterlater du deg barn utgjør ektefellearven 1/4. Den utgjør derimot 1/2 dersom dine nærmeste etterkommere er dine foreldre eller deres etterkommere og hele boet dersom du verken etterlater deg livsarvinger eller foreldre/etterkommere etter foreldre.
I praksis innebærer dette at når man har barn og ektefelle, kan man testamentere bort minst 1/12 til hvem man vil. Har man kun barn, kan man imidlertid testamentere bort minst 1/3 til hvem man vil. Etterlater man seg kun ektefelle kan man begrense ektefellens arverett, slik at man i praksis kan testamentere bort store deler av arven til andre.
Les også om: arveavgift
Er testamentet gyldig?
Det gjelder visse formkrav til testamentet. Dersom de ikke er oppfylt, er testamentet ugyldig og arven fordeles etter arvelovens regler. Vær derfor svært nøye med at de formelle kravene er innfridd! De viktigste formkravene gjengis her.
Testamentet må signeres av testator og deretter bevitnes av to vitner. Vitnene må ha fylt 18 år og selv være «ved full sans og samling». Testator må enten signere testamentet mens vitnene sammen eller hver for seg er til stede eller vedkjenne seg sin signatur til dem. Vitnene må vite at det er et testament og må selv signere testamentet mens testator er til stede. Vitnene kan ikke være innsatt som arving i testamentet eller ha en nær relasjon til en som er innsatt som arving. Et udatert testament fører ikke til ugyldighet, men det anbefales at det det dateres.
Se ellers arveloven §§ 40 til 46.
Kan man endre et testament?
Man kan helt eller delvis tilbakekalle eller endre et testament når som helst. Det må gjøres med samme formkrav som ved opprettelsen av et testament for at tilbakekallet/endringen skal være gyldig. Det vil si at det må signeres av testator, det må være bevitnes osv.
Hele testamentet kan også tilbakekalles ved at det ødelegges eller overstrykes på en slik måte at det virker sannsynlig at det ikke lenger er ment å gjelde. Hele testamentet må i så fall ødelegges eller overstrykes. Fordi det ofte finnes enten digitale eller fysiske kopier av tidligere testament, anbefaler vi at tilbakekall gjøres ved opprettelse av et nytt testament.
Hvor bør man oppbevare testamentet?
Testamentet bør oppbevares på et trygt sted hvor det er grunn til å tro at det vil bli funnet etter din bortgang. Den sikreste måten er å oppbevare (deponere) testamentet hos en domstol. Domstolen vil da sørge for at testamentet blir fremlagt når dødsfallet blir registrert. Det vanligste er å levere testamentet til domstolen på stedet man bor, men man kan også velge å levere det ved enhver annen domstol i Norge. Oppbevaring av testament koster per februar 2023 kr 994,-. Gebyret må betales på nytt hvis man gjør endringer eller vil levere et nytt testament.
Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
