OMSORGSOVERTAKELSE

OMSORGSOVERTAKELSE

Barn skal i utgangspunktet ikke skilles fra sine foreldre mot deres vilje. Dette er forankret blant annet i FNs konvensjon om barns rettigheter artikkel 9, retten til familieliv i EMK artikkel 8 og Grunnloven § 102.

Det finnes likevel visse unntak som gir offentlige myndigheter rett til å overta omsorgen for barnet. Denne myndigheten ligger hos barnevernet, hvis hovedoppgave er å sikre nødvendig hjelp til trygghet og omsorg for barn og unge som lever under omsorgssvikt.

I noen tilfeller er omsorgssvikten såpass alvorlig at barnevernstjenesten overtar den daglige omsorgen av barnet. En slik omsorgsovertakelse er et sterkt inngrep i barnets- og familiens grunnleggende rettigheter, og er derfor strengt regulert av barnevernsloven.

Prosessen før omsorgsovertakelse

Ved bekymring om omsorgssvikt i hjemmet, kan hvem som helst sende en bekymringsmelding til barnevernet. Barnevernssaker har derfor ofte utspring i bekymringsmeldinger, som må vurderes umiddelbart av barnevernstjenesten.

Dersom bekymringsmeldingen gir grunnlag for nærmere undersøkelser, må barnevernstjenesten igangsette ulike undersøkelsestiltak for å få innblikk i barnets omsorgssituasjon. Dette kan for eksempel være samtaler med barnet uten foreldrenes samtykke, eller hjemmebesøk for å observere familiedynamikken.

For det tilfelle at undersøkelsene påviser særlige behov for omsorgstiltak, kan barnevernstjenesten tilby enten frivillige eller tvungne hjelpetiltak. Sistnevnte krever overprøving av Fylkesnemnda.

Dersom slike hjelpetiltak ikke forbedrer omsorgssituasjonen, eller det foreligger en alvorlig bekymring for omsorgssvikt, skal barnevernstjenesten begjære omsorgsovertakelse.

Tvungen omsorgsovertakelse

Begjæring om omsorgsovertakelse er det mest inngripende tiltaket som barnevernet kan gjennomføre. Av den grunn må Fylkesnemnda, et uavhengig domstolsliknende forvaltningsorgan, avgjøre hvorvidt det kan gjennomføres tvangsvedtak etter barnevernloven.

Dersom Fylkesnemnda finner vilkårene oppfylt etter barnevernloven § 4-12, skal omsorgsovertakelse iverksettes innen seks uker. Barnevernstjenesten overtar da den daglige omsorg for barnet, som betyr at barnet plasseres under faktisk omsorg hos enten fosterforeldre eller en institusjon. Den juridiske omsorgen overføres altså til barnevernet, jf. barnevernloven § 4-18.

Foreldre er imidlertid ikke fullstendig avskåret alt ansvar, da foreldrene i de fleste saker kan beholde foreldreansvaret.

Foreldreansvaret

Foreldreansvaret blir naturligvis begrenset av omsorgsovertakelsen, da adgangen til å ta avgjørelser på barnets vegne deles mellom barnevernstjenesten, fosterforeldre, foreldre og barnet. Barnevernet har det overordnede ansvaret for barnet, dvs. at det er barnevernet som tar avgjørelser om hvor barnet skal bo, reise osv. Fosterforeldrene vil derimot ha det daglige ansvaret, eksempelvis å følge opp barnet på fritidsaktiviteter eller legebesøk.

Hva foreldreansvaret nærmere består av etter omsorgsovertakelse, er ikke avklart fullt ut. Foreldrene har uansett rett på innflytelse ved spørsmål utenom den daglige omsorg, eksempelvis navnevalg eller religiøse spørsmål, jf. Innst.O.nr. 80 (1991-92).

Samvær

Hovedregelen er at foreldre og barn har rett til å treffes, også etter omsorgsovertakelse. Derfor skal muligheten for samvær også inngå i vurderingen av barnets plasseringssted ved omsorgsovertakelsen, jf. barnevernloven § 4-15. Omfanget av samværet må hovedsakelig bestemmes ut fra barnets beste, jf. barnevernloven § 4-1.

Det innebærer at Fylkesnemnda også tar stilling til graden av samvær, og om det skal settes visse krav til samværet.

Tilbakeføring

Vedtaket om omsorgsovertakelse er midlertidig, og foreldrene kan som hovedregel kreve tilbakeføring ett år etter vedtak. Det skal imidlertid ikke være nødvendig at foreldrene begjærer dette selv, da lovgiver har bestemt at barnet skal tilbakeføres dersom det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi tilstrekkelig omsorg, jf. barnevernloven § 4-12.

Tilbakeføring baseres på det grunnleggende utgangspunktet ved omsorgsovertakelse, nemlig at tiltaket skal oppfattes som midlertidig og målet skal alltid være gjenforening, jf. EMK artikkel 8 (1).

Fra dette utgangspunktet følger likevel noen unntak, eksempelvis der omsorgsovertakelsen har vært varig og/eller barnet har fått særlig tilknytning til fosterforeldrene eller miljøet. Avgjørende for hvorvidt barnet skal tilbakeføres eller ikke, vil alltid bero på hva som er barnets beste.

Frivillig omsorgsovertakelse

I noen tilfeller finner barnevernet det tilstrekkelig med frivillig omsorgsovertakelse, som hjelpetiltak til familien. Et slikt hjelpetiltak er i utgangspunktet ment å være kortvarig, og krever at foreldrene må samtykke til at barnet formidles plass utenfor hjemmet.

Dersom barnet er frivillig plassert i fosterhjem, er utgangspunktet at barnevernstjenesten ikke kan bestemme omfanget av samvær. Foreldrene beholder den rettslige «råderett» over barnet og kan kreve plasseringen endret eller at barnet skal flytte hjem igjen.

Frivillig omsorgsovertakelse innebærer med andre ord at fosterforeldrene kun utøver omsorg på vegne av foreldrene, og ikke på vegne av barnevernstjenesten som etter tvungen omsorgsovertakelse.

Når barnevernstjenesten skal vurdere frivillig eller tvungen omsorgsovertakelse, legges det avgjørende vekt på hva som i det enkelte tilfellet er barnets beste, dvs. hva som vil best sikre barnet en stabil og god omsorgssituasjon.

    Ditt navn (obligatorisk)

    E-post (obligatorisk)

    Telefon (obligatorisk)

    Emne

    Melding