Det er avtalefrihet i Norge, som betyr at man står fritt til å avtale tilnærmet hva som helst. Det gjelder også et grunnleggende prinsipp om at «avtaler skal holdes». Det innebærer kort sagt at kontrakten er rettslig bindende mellom partene, med den virkning at den ene parten ikke ensidig kan endre avtalens innhold. Ettersom leiekontrakten vil være rettslig bindende mellom partene, er det viktig å være nøye med avtalereguleringen på selve avtaletidspunktet. I motsatt fall kan man bli stående med en kontrakt som ikke hensyntar forhold som enkelt kunne og burde vært regulert.
