Barneloven slår fast at barnet har rett til samvær med begge sine foreldre, og begge foreldre har et ansvar for at samværsretten følges opp. Barnet kan kun holdes tilbake når det foreligger en særlig grunn for det slik som ved sykdom eller umulighet. Der det ikke foreligger slik særlig grunn taler man om samværssabotasje eller samværsnekt. Det kan også gjelde der en forelder ikke evner å ivareta omsorgen for barnet grunnet rus, psykisk helse ol.
Som forelder skal man tenke seg godt om før man tilbakeholder barnet fra samvær. Gjentatt samværsnekt fra en forelder kan føre til at omsorgen for barnet flyttes over til den andre forelderen, for det tilfelle at denne forelderen i større grad evner å sørge for en best mulig foreldrekontakt.
Det vil som regel være en vanskelig oppgave å vurdere om det foreligger tilstrekkelig grunn eller ikke for samværsnekt. Det må også vurderes om det kan iverksettes alternative løsninger som kan gjøre det trygt å gjennomføre samværet.
I saker hvor en av foreldrene til stadighet tilbakeholder barnet fra samvær kan det bli nødvendig å kreve tvangsfullbyrdelse av samværsretten. Dette gjøres ved å kreve at forelderen som tilbakeholder barnet ilegges en tvangsbot for hver gang samværsretten brytes. Dette gjøres gjennom domstolen.
AVCO kan bistå deg både med å vurdere om det foreligger tilstrekkelig grunn for å nekte samvær og til å finne alternative løsninger for å gjennomføre trygt samvær for barnet. Vi kan også bistå foreldre som uten tilstrekkelig grunn nektes samvær med å få dette tvangsfullbyrdet. Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
Les også om: barnefordeling ved samlivsbrudd
