Utsettelse med tidsbegrensning på 12 år
Frem til høsten 2022 omfattet exit-skatten latente skattegevinster som automatisk ble skattefrie etter fem år som utflyttet. Siden ble reglene innstrammet ved at femårsregelen bortfalt – men slik at skatteplikten først be utløst dersom aksjene realiseres.
Ordningen har nå fått en strengere tilnærming. Endringen innebærer at en må betale skatt på gevinster som rent faktisk ikke er realisert. Aksjegevinster skal da skattlegges som om aksjene blir solgt dagen før skattyter flytter fra Norge – altså uavhengig av faktisk realisasjon.
Det gis likevel ulike betalingsmuligheter:
- Betale all skatt ved utflytting
- Betale rentefrie rater over 12 år
- Betale etter 12 år, med tillegg av renter
Retten til utsettelse vil opphøre ved realisasjon (salg eller uttak), overføring til person eller selskap utenfor Norge og ved mislighold av opplysningsplikten. Dersom man flytter tilbake innen 12 år som er gått, vil betalt skatt bli refundert.
Endringen vil ha virkning fra og med 20. mars 2024 og har tilbakevirkende kraft – Regjeringen mener at dette er lovlig tilbakevirkning fordi det skal være gitt klare nok «advarsler» da høringsforslaget ble sendt ut.
Beregning
Exit-skatten skal beregnes ved differansen mellom inngangsverdi og utgangsverdi. For personer som har bodd i Norge mer enn 10 år, settes inngangsverdi settes til historisk kostpris. Personer som har bodd i Norge mindre enn 10 år, settes markedsverdien ved innflytning. Utgangsverdi vil være markedsverdi på utflytningstidspunktet. Verdifall etter utflytning vil ikke kunne redusere skatten. Det gis likevel fradrag for tap dersom en flytter til en annen EØS-stat. Utgangspunktet er at det er verdiskapningen det tidspunktet en har vært bosatt i Norge som skal være gjenstand for beskatning.
Nytt er det også at aksjesparekonto og kapitalforsikring omfattes av utflytningsskatten.
Bunnfradrag
Terskelen for når exit-skatten inntrer, økes fra tidligere kr. 500.000 til kr. 3.000.000. Det foreslås videre å gjøre dette beløpet til et bunnfradrag for å skjerme «småsparere».
Arverettslige endringer
Et av forslagene som ble lagt frem i mars som fikk særlig mye oppmerksomhet, var forslaget om at dødsfall utløser exit-skatt. Dette er lempet noe på. Det skal ikke betales skatt uten videre hvis den utflyttede dør. Skatten bortfaller hvis arvingen er bosatt i Norge. Er arvingen bosatt i utlandet, vil exit-skatt påløpe. Arving har likevel mulighet til å utsette betaling på samme vilkår som avdøde, som blant annet innebærer at skatten bortfaller dersom arvingene flytter til Norge innen 12 år etter avdøde emigrerte.
Gir man aksjer i gave til noen i utlandet, er grensen for exit-skatt senket til kr. 100.000 Dette er begrunnet med at man ønsker å forhindre uheldige tilpasninger og omgåelser.
Forholdsmessig skatt av utbytte
I forbindelsen med høringsrunden ble det synliggjort et smutthull med dagens regelverk. Det var i realiteten mulig å foreta uttak i form av utdeling av utbytte i tiden man bodde utenfor Norge og få redusert sats etter skatteavtalen. Deretter kunne en flytte hjem til Norge og selge aksjene til en lavere verdi. For å forhindre dette, er det foreslått en ny innstramming i regelverket. Utbytte etter utflytning vil anses som en del av exit-skatten.
Det er foreslått å innføre en sjablongmessig justeringsfaktor på 0,7. For hver 100 kroner som tas ut i utbytte, skal 70 kroner av skatten forfalle til betaling.
Norge vil i disse tilfellene beholde beskatningsadgangen, og kreditfradrag må derfor kreves etter ordinære regler i det nye hjemlandet. Betalt skatt på slike utbytter vil ikke bli tilbakebetalt dersom en flytter tilbake til Norge, men vil legges til inngangsverdien. Avhengig av hvordan man skattlegges for utbyttet i landet man flytter til, kan man da risikere at hele utbyttet går bort til skatt. I praksis kan dette da fungere som en «stoppregel» for å ta utbytte etter exit.
Denne endringen er foreslått å gjelde fra 7. oktober 2024. Det er noe uklart om denne nye regelen om at utbytte skal anses som en del av exit-skatten også gjelder utbytte foretatt etter 7. oktober 2024 til personer som allerede har flyttet ut etter tidligere regler. Av proposisjonen nevnes det følgende «Dette innebærer at utflyttinger og overføringer som skjer 7. oktober eller senere, omfattes av reglene om forfall ved eventuelle senere utdelinger». Dersom den også skal gjelde for personer som allerede har flyttet ut, er det spørsmål hvordan det forholdet seg til tilbakevirkningsforbudet i Grl § 97. Personer som er utflyttet anbefales derfor å vente med å foreta utbytte til dette er avklart.
Konsekvenser av innskjerpede regler
De skjerpede reglene om utflytningsskatt kan gjøre det mindre attraktivt for utenlandske aksjonærer å etablere virksomheter i Norge. Reglene kan på denne måten hindre bevegelighet av «humankapital». Rent juridisk kan det være tvil om reglene er i strid med EØS-avtalen, da det utgjør en klar forskjellsbehandling på nordmenn og øvrige EØS-borgere. Det er nok forventet at dette vil bli etterfulgt ytterligere.
Endringene kan også få store konsekvenser for nordmenn som allerede flyttet ut av landet. Dette gjelder spesielt dersom exit-skatten omfatter alle utbytter som blir foretatt etter 7. oktober, og ikke bare for dem som flytter ut etter dette tidspunktet.
Endringsadgangen i saker om utflytningsskatt er foreslått endret ved en utvidet frist til 15 år (contra alminnelig frist på fem år). Det er derfor å forvente at Skattemyndighetene vil ha stort fokus på dette fremover. Våre advokater kan bistå med løpende rådgivning i forbindelse med dette, og bistå slik med blant annet innlevering av skattemeldinger slik at opplysningsplikten blir opprettholdt.
