Tips-sakens bakgrunn
Saken gjaldt spørsmålet om Oslo Plaza Hotel og Hotel Bristol kunne trekke fra arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader i tips som de ansatte hadde mottatt fra gjester.
Hotellene hadde flere grupper ansatte som mottok tips fra gjester. Frem til 1. januar 2019 ble tipsen fordelt mellom de ansatte, uten at det ble gjort trekk. Fra 1. januar 2019 kom det nye regler som fikk betydning for arbeidsgivers behandling av tips. Hotellene ble blant annet pålagt å holde oversikt over tips som ble betalt, melde fra til skattemyndighetene om hvor mye tips de ansatte mottok, samt foreta forskuddstrekk og beregne arbeidsgiveravgift av tipsen.
Oslo Plaza Hotel og Hotel Bristol endret etter dette ordningen for utbetaling av tips. Den nye ordningen innebar at hotellene foretok trekk i tipsen for å dekke feriepenger, pensjonsinnskudd, arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader. Hotellene foretok deretter forskuddstrekk for skatt. Totalt ble de ansatte trukket mellom 26,5-30,8% av tipsen, før det resterende beløpet ble utbetalt.
En gruppe ansatte ved hotellene tok på den bakgrunn ut søksmål, fordi de mente at hotellenes praksis med trekk i tipsen var ulovlig.
Ansatte har rett til å få utbetalt tipsen
Høyesterett uttalte i dommen at tips er en «gave» som gjestene frivillig gir de ansatte. Tipsen er dermed ikke en betaling til arbeidsgiver, slik hotellene mente.
Siden tipsen er en gave til de ansatte, kom Høyesterett til at de ansatte har rett på å få tipsen utbetalt fra arbeidsgiver. Dette gjelder uavhengig av om de ansatte får tipsen kontant, eller om gjestene betaler den gjennom bedriftens elektroniske betalingsordning.
Arbeidsgiver kan ikke trekke fra arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader
Trekkordningen innført av hotellene, medførte at de belastet egne kostander til arbeidsgiveravgift og administrasjon i tipsbeløpene før det resterende ble utbetalt til de ansatte. Høyesterett mente dette i praksis medførte at de ansatte ble pålagt å dekke kostnader som arbeidsgiver har ansvaret for etter loven.
Høyesterett uttalte at slike fradrag i tipsen var et inngrep i den «gave» som gjestene ga til de ansatte, og at det ikke var noen holdepunkter for at gjestene ga tips for å bidra til å dekke virksomhetens kostnader.
Høyesterett konkluderte med at hotellene ikke hadde rettslig grunnlag for å foreta trekk i tips for å dekke arbeidsgiveravgift eller administrasjonskostnader.
Dersom arbeidsgiver urettmessig foretar trekk i de ansattes tips før utbetaling, kan de ansatte kreve beløpet tilbakebetalt. Arbeidsgiver kan også risikere å bli idømt erstatningsansvar.
Kan ansatte samtykke til trekk i tips?
To av de ansatte som reiste sak, ble ansatt etter at ordningen var satt i verk og ordningen var opplyst om i personalhåndboken. Høyesterett vurderte derfor om de hadde samtykket til trekkordningen. Det ble lagt vekt på at hotellene ikke tok opp den nye trekkordningen med de ansatte ved ansettelsen. Høyesterett la videre vekt på at de ble ansatt i stillinger hvor det er vanlig å motta tips, og at de hadde en berettiget forventning om å motta tips på lik linje med de andre ansatte. Høyesterett konkluderte med at de to ansatte på den bakgrunn ikke hadde samtykket til trekk i tipsen.
Det kan ikke utledes klart av dommen om ansatte kan samtykke til trekk i tips eller ikke. Antakelig vil det ikke være adgang til å samtykke til trekk i tips for arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader. Dette som følge av Høyesterett konklusjon om at det ikke er rettslig grunnlag for slike trekk. Hvis det skal trekkes for andre typer kostnader, må nok dette videre klart avtales med den ansatte på forhånd.
Har arbeidsgiver adgang til å forby tips?
I «Tips-saken» var det enighet mellom hotellene og de ansatte om at er adgang til å forby tips i nyetablerte virksomheter. Partene var uenig i om det kunne forbys tips i virksomheten hvor det tidligere hadde blitt betalt tips til de ansatte. Høyesterett tok ikke stilling til dette spørsmålet, og spørsmålet er derfor ikke avklart.
