Avtalt lønnstrekk
Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er at arbeidsgiver ikke har anledning til å trekke ansatte i lønn. Hvis det er utbetalt for mye lønn, vil imidlertid arbeidstaker i alminnelighet ha plikt til å betale dette tilbake, men i utgangspunktet kan altså ikke arbeidsgiver ensidig gjøre opp kravet ved å trekke den ansatte i lønn.
Arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c sier imidlertid at trekk i lønn og feriepenger kan foretas «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale». Denne, tilsynelatende muligheten er det vanlig å benytte seg av ved å innta en lønnstrekklausul i selve arbeidsavtalen. En typisk formulering er noe slik som at «dersom det blir utbetalt feil i lønn, feriepenger eller lignende, kan arbeidsgiver foreta nødvendig trekk eller justering ved utbetalinger etter at feilen ble oppdaget». Det kan nok sies at det er en slags standard å innta en slik klausul i arbeidsavtaler.
Ikke lenger lov?
Høyesterett behandlet nylig en sak (HR-2021-2532-A) hvor arbeidsgiver hadde trukket en ansatt i lønn for å korrigere tidligere feilutbetalinger. Han hadde fått utbetalt til sammen 7 962 kroner for mye i diettgodtgjørelse etter arbeidsreiser og det var inntatt følgende klausul i arbeidsavtalen hans:
«Er det ved lønningsdag foretatt feil utlønning, kan arbeidsgiver foreta den nødvendige justering ved neste eller påfølgende lønningsdager».
Spørsmålet Høyesterett stilte seg var om det etter arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd bokstav c er tilstrekkelig at avtalen gir arbeidsgiver en generell trekkadgang ved fremtidige feilutbetalinger, eller om det kreves at avtalen regulerer en mer konkret trekksituasjon.
Høyesteretts konklusjon var at lovbestemmelsen må tolkes slik at den avtalen eller klausulen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger. Og i denne saken hvor klausulen om lønnstrekk var generelt utformet, var ikke dette vilkåret oppfylt. For trekk som skyldes uriktige lønnsutbetalinger, sa Høyesterett, må avtalen i praksis være inngått enten i forbindelse med feilutbetalingen eller etterpå.
Samtidig fastslo Høyesterett at resultatet de kom frem til ikke er til hinder for at trekkene i andre situasjoner kan konkretiseres allerede på et tidligere tidspunkt. For eksempel vil en avtale som gir anledning til lønnstrekk for å dekke avtalt husleie- eller kantinekostnader som arbeidstakeren løpende pådrar seg, kunne inngås allerede i arbeidsavtalen. I slike tilfeller vil nemlig forutsigbarheten for lønnsutbetalingene være i behold.
