AVCO logo

Hjem > Fagområder > 

Gangen i en straffesak

En straffesak består av flere stadier før man endelig ender opp med en dom. Straffesaken påbegynner med en etterforskning, som oftest har grunnlag i en anmeldelse. Det er som regel den som har blitt utsatt for en kriminell handling som anmelder forholdet, men det hender også at det er politiet som anmelder og følgelig igangsetter etterforskning på eget initiativ.

Etterforskningen har som formål å avdekke avgjørende informasjon for vurderingen av om det skal tas ut tiltale eller ikke, men vil også utgjøre et viktig ledd i forberedelsen av en rettssak, dersom straffesaken skulle gå så langt. I etterforskningen utpekes det også en eller flere mistenkte, som politiet med en grad av sannsynlighet anser å kunne være den eller de som har begått eller medvirket til det kriminelle forholdet.

En mistenkt kan også på en senere stadie få status som siktet. Dette skjer gjerne i sammenheng med pågripelse, ransaking, beslag eller liknende. Samtidig som en siktet får status som tiltalt, vil vedkommende også få fulle partsrettigheter. Du kan lese mer om dine rettigheter i en straffesak her.

I noen tilfeller ser påtalemyndigheten imidlertid at det ikke er grunnlag for å gå videre i saken, for eksempel på grunnlag av manglende bevis eller at det ikke kan bevises at det har skjedd et straffbart forhold (kvalifisert frifinnelse). I så fall ender saken med en henleggelse, som innebærer at saken avsluttes uten at det gis noen strafferettslig reaksjon.

Dersom påtalemyndigheten på bakgrunn av etterforskningen likevel konkluderer med at det er nok bevis i saken for en domfellelse og at vilkårene for straff er oppfylt, tas det ut en tiltale. Tiltalebeslutningen gjør rede for det straffbare forholdet som påtalemyndigheten hevder er begått, hvilke straffebud som påstås overtrådt og den siktede i saken får status som tiltalt.

Til tross for at alle vilkårene for domfellelse er oppfylt, vil påtalemyndigheten i noen saker likevel unnlate å reise tiltale på bestemte vilkår. Dette kalles for påtaleunnlatelse og blir ansett som en strafferettslig reaksjon til tross for at det ikke resulterer i straff.

Når tingretten mottar tiltalebeslutningen, berammes det en dato for rettssaken. Den tiltalte vil under rettsaken ofte ha krav på en forsvarer etter eget ønske og som regel betaler det offentlige for forsvarerens honorar. Retten består som regel av en fagdommer og to meddommere, som skal ta stilling til skyldspørsmålet. Dersom retten konkluderer med at den tiltalte er skyldig i å ha begått det straffbare forholdet, skal det også utmåles straff. Du kan lese mer om de ulike straffereaksjonene her.

Kontaktpersoner

Google Translate

We use Google Translate on this page. It can result in incorrect translation.

Kontakt oss

Fyll ut skjema, så tar vi kontakt så snart som mulig