Byggsaksforskriften § 2-1 er generell i sin ordlyd om når en bruksendring er søknadspliktig, og gir derfor ikke særlig veiledning. Grensene for søknadspliktig endring er trukket opp i rettspraksis som har henvist til at det alltid må foretas en konkret helhetsvurdering av saken. Sentralt i vurderingen er om det foretas en forandring av virksomhetens karakter som er av betydning ut fra de formål bygningslovgivningen skal tjene, jf. Rt-2010-291 avsnitt 44. Momenter i vurderingen kan bl.a. være formålet med den nye bruken sammenlignet med tidligere tillatt bruk, den nye brukens virkning for beboere i området, om den nye bruken tilsier at nye krav etter byggesakslovgivningen må oppfylles og om antallet beboere øker.
At en bruksendring er søknadspliktig betyr kun at kommunen selv skal vurdere om tiltaket er i tråd med bygningslovgivningen. En bruksendring som ikke er søknadspliktig må likevel være i tråd med bygningslovgivningen.
Har du spørsmål om bruksendring, eller om plan- og byggesaker generelt? Ta kontakt med våre advokater for bistand.
