Hva menes med psykososialt arbeidsmiljø – og hvorfor er det viktig?
Psykososialt arbeidsmiljø er en samlebetegnelse på de psykologiske og sosiale faktorene ved arbeidet. Psykologiske faktorer handler om hvordan den enkelte opplever arbeidssituasjonen og arbeidsinnholdet, mens sosiale arbeidsfaktorer knytter seg til det mellommenneskelige samspillet på arbeidsplassen.
Et godt psykososialt arbeidsmiljø er avgjørende for både helse, trivsel og produktivitet.
Psykososiale forhold er ofte en sentral faktor i saker om sykefravær, konflikter, trakassering og oppsigelser, og arbeidsgivers håndtering av slike forhold kan få betydning ved en senere rettslig vurdering.
Ifølge beregninger fra Oslo Economics fra 2018, koster sykefravær som skyldes et ikke-optimalt arbeidsmiljø om lag 30 milliarder kroner for norske virksomheter hvert år, og belaster samfunnet totalt med rundt 75 milliarder kroner årlig. Anslagene viser at det er verdifullt for både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet at det rettes et større fokus mot et godt, systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.
Dette endres i arbeidsmiljøloven § 4-3
Fra 1. januar 2026 utvides arbeidsmiljøloven § 4-3 med to nye ledd som presiserer hvordan psykososiale forhold skal håndteres.
Den første tilføyelsen fastslår at arbeidet skal «organiseres, planlegges og gjennomføres slik at de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd».
Den andre tilføyelsen inneholder en ikke-uttømmende liste over sentrale risikofaktorer som arbeidsgiver bør være særlig oppmerksom på:
- uklare eller motstridende krav og forventninger
- emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- arbeidsmengde og tidspress som skaper ubalanse
- støtte og hjelp i arbeidet
Listen fremhever noen sentrale risikofaktorer, men utelukker ikke andre forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet.
Lovendringen er et resultat av et utredningsarbeid ledet av Arbeidstilsynet i samarbeid med partene i arbeidslivet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Målet med endringene er å gjøre regelverket tydeligere, og gi virksomheter bedre veiledning og større bevissthet i det forebyggende arbeidet.
Slik påvirker endringene virksomhetenes ansvar
For arbeidsgivere betyr lovendringen at de får et tydeligere og mer konkret ansvar for å sikre et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Selv om det ikke innføres nye plikter, kan de presiserte kravene føre til at virksomheter må arbeide mer systematisk og ha rutiner for å kartlegge, forebygge og håndtere psykososiale utfordringer – og ikke minst kunne dokumentere hvordan dette arbeidet gjennomføres.
Et klarere regelverk gir også et mer håndfast rettslig grunnlag i saker som gjelder blant annet oppsigelse, sykefravær, trakassering og varsling. Samtidig får Arbeidstilsynet bedre forutsetninger for å følge opp virksomheter med pålegg og sanksjoner dersom kravene ikke oppfylles.
Slik kan virksomheten møte kravene
For å møte de skjerpede forventningene, bør virksomheter allerede nå vurdere følgende tiltak:
- Oppdatere HMS-rutiner og internkontroll
- Kartlegge psykososiale risikofaktorer og dokumentere tiltak
- Tydeliggjøre roller, ansvar og forventninger
- Evaluere arbeidsmengde og arbeidstid
- Styrke lederopplæring og etablere støtteordninger
Oppsummering
- Endringen innebærer ingen nye rettslige plikter, men presiserer og tydeliggjør arbeidsgivers ansvar for psykososialt arbeidsmiljø. For mange virksomheter vil det i praksis være nødvendig å justere eller forbedre rutiner for å etterleve de skjerpede forventningene.
- Fra 2026 skjerpes forventningene til forebygging, dokumentasjon og oppfølging
- Virksomheter bør allerede nå gjennomgå rutiner og internkontroll for å være godt forberedt.
Har du spørsmål om hvordan lovendringen påvirker din virksomhet, eller ønsker bistand til å styrke arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet? Ta gjerne kontakt med våre arbeidsrettsadvokater for en uforpliktende samtale om hvordan vi kan bistå.
