Svangerskapspermisjon
Arbeidstaker som er gravid, har rett til permisjon i inntil tolv uker under svangerskapet («svangerskapspermisjon»). Arbeidstaker velger som utgangspunkt selv hvordan ukene skal fordeles, herunder hvor mange uker permisjon som tas ut før og etter fødsel/termin. Man kan i utgangspunktet ta svangerskapspermisjon når man vil inntil tolv uker før fødsel. Den bør imidlertid tas sammenhengene, av hensyn til arbeidsgiver. Fravær på grunn av sykdom regnes som sykefravær på vanlig måte og skal ikke trekkes fra permisjonen.
Fødselspermisjon
I motsetning til svangerskapspermisjon som er frivillig, innebærer fødselspermisjon en plikt til å ta permisjon de første seks ukene etter fødselen. Unntak kan imidlertid gjøres på nærmere vilkår.
Omsorgspermisjon
I forbindelse med fødselen har faren rett til to ukers permisjon for å bistå moren («omsorgspermisjon»). Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren. Det kan for eksempel være en samboer som ikke er far til barnet, mors foreldre eller en venn. Det stilles ikke strenge krav til hvem denne personen er, men vedkommende må ha en viss tilknytning til moren for å ha rett på omsorgspermisjon.
Foreldrepermisjon
Foreldrene har rett til svangerskapspermisjon, fødselspermisjon og omsorgspermisjon i tolv måneder til sammen («foreldrepermisjon»). Det vil si at de seks ukene mor har en plikt til å ta fødselspermisjon og de to ukene far eventuelt tar omsorgspermisjon, inngår i beregningen av de tolv månedene med foreldrepermisjon. Det innebærer at dersom mor for eksempel tar fire uker svangerskapspermisjon, seks uker fødselspermisjon og far tar to uker omsorgspermisjon (til sammen 12 uker), er det ni måneder «igjen» med foreldrepermisjon som kan fordeles mellom mor og far. Hvor mange uker foreldrepermisjon far og mor hver kan ta, endres stadig. Sjekk NAVs nettsider for hva som gjelder. Foreldrepermisjonen skal som hovedregel tas sammenhengende.
Foreldrene kan ta foreldrepermisjon samtidig, men vær oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom arbeidsmiljølovens regler om rett til permisjon og folketrygdlovens bestemmelser om fødselspenger i slike tilfeller, jf. folketrygdloven § 14-9. Dersom foreldrene får et nytt barn før permisjonsperioden er benyttet, begynner en ny permisjonsperiode å løpe. Restpermisjonen kan ikke benyttes senere.
Lønn og foreldrepermisjon
Økonomiske ytelser i forbindelse med permisjon før og etter fødsel, reguleres i stor grad av folketrygdloven kapittel 14. Hovedvilkåret for rett til foreldrepenger er at en av foreldrene har vært i arbeid i seks av de ti siste månedene før permisjonen starter.
Det er i utgangspunktet NAV som utbetaler foreldrepenger i permisjonstiden. Folketrygden dekker lønn opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Per 1. mai 2023 er 1 G kr 118 620. Det vil si at dersom man har lønn over kr 711 720 (per 1. mai 2023), dekker ikke NAV mellomlegget mellom 6G og full lønn. Dekning av mellomlegget kan imidlertid være avtalt direkte mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller følge av tariffavtaler. Mange arbeidsgivere gir også full lønn til barnefar under de to ukene med omsorgspermisjon. Folketrygden yter ingenting for disse to permisjonsukene.
Foreldrepengeperioden deles mellom mor og far, og foreldrepenger kan tidligst tas ut tolv uker før fødselen og senest 3 uker før fødselen.
Noen ønsker, eller blir nødt til, å ta lenger permisjon utover de tolv lønnede månedene man har krav på, for eksempel dersom man ikke får barnehageplass innen den tid. Da kan man ta ulønnet permisjon opp mot tolv måneder. Vilkåret er at den ulønnede permisjonen tas direkte etter den lønnede, uten noe opphold.
Reglene om foreldrepenger er omfattende. For å finne ut hva man har rett på i hvert enkelt tilfelle, anbefaler vi å sjekke NAVs nettsider som har gode forklaringer og enkle beregningsmodeller.
