Etter skattereformen i 2006 er inntektsskattesystemet i Norge nå (veldig grovt sagt) bygget på et prinsipp om at investorer, næringsdrivende og lønnstagere skattlegges omtrent – med (marginal) skattesats på i underkant av 50 %. For aksjeinntekter må dette samordnes med beskatning av selskapet: Inntekter i selskapet skattlegges med 22 %. Når aksjonæren tar ut inntekten (som aksjeutbytte eller aksjegevinst), tilkommer en eierskatt på (i dag) 31,68 %. Samlet skatt når man ser selskap og aksjonær under ett er da 46,7 %.
For å unngå kjedebeskatning, er selskapet fritatt fra skatt på aksjeinntekter. Det er det som omtales som «fritaksmetoden». Systemet innebærer at inntekter ikke skattlegges fullt ut før de tas ut til «privat» forbruk; og det skal da sikre at man unngår kjedebeskatning og eieren oppfordres til å reinvestere inntekter i selskapet.
Fritaksmetoden gjør det aktuelt med holdingselskap (eget aksjeselskap for eie av aksjer). Fordelen er man kan utsette beskatningen. Dersom du eier aksjer i et selskap direkte, får du 31,68 % skatt på utbytte når det deles ut, og den samme skatten på gevinst ved salg av aksjer. Eier du i stedet aksjene gjennom et holdingselskap, kan du reinvestere gevinst og utbytte på de andre aksjene skattefritt.
Er det flere eiere kan det være aktuelt med hvert sitt holdingselskap – fordi eierne ofte har ulikt behov for å ta ut penger til privat forbruk. Dersom du skiller mellom «drift og eierskap», kan det også medføre at du sprer risiko. Et annet poeng er at skattebelastningen totalt i «konsernet» kan reduseres gjennom konsernbidrag.
Overføring av aksjer til holdingselskap kan i seg selv utløse skatt, men dersom du bruker reglene om skattefri fusjon eller fisjon kan du oppnå slik holdingstruktur uten umiddelbar beskatning (skattemessig kontinuitet).
Fritaksmetoden fikk mye oppmerksomhet i valgkampen i år, og fra enkelte hold ble den omtalt som en «ulikhetsmaskin». I regjeringsplattformen for Arbeiderpartiet og Senterpartiet (Hurdalsplattformen) er det signalisert at man vil «[u]trede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå slike utilsiktede tilpasninger». Det gjenstår å se hvordan dette løses. Fritaksmetoden kan sies å være en grunnleggende «byggestein» i skattesystemet, og regler om skattefritak for selskapers aksjeinntekter er i stor utstrekning også gjeldende i Europa ellers («participation exemption»).
Selv om det kan bli aktuelt med «innstramminger», er det lite trolig at det skjer noen fundamental endring her med det første, og derfor kan det fortsatt være aktuelt å vurdere omorganiseringer og etablering av holdingselskap.
Vi hjelper deg gjerne med vurderingen av om du bør opprette holdingselskap, og kan også bistå med selve gjennomføringen.
