Når kan forbrukeren kreve retting?
Det følger av bustadoppføringsloven § 32 at forbrukeren kan kreve at entreprenøren retter en mangel om ikke rettinga vil føre til kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig høve til det forbrukeren oppnår. Bestemmelsen legger med andre ord opp til at to vilkår må være oppfylt: 1) at det må foreligge mangel ved ytelsen og 2) at retting ikke vil medføre kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig forhold til det forbrukeren oppnår.
Grunnvilkåret for å kunne kreve retting, er at det foreligger en mangel. Hvorvidt det foreligger mangel må vurderes etter lovens §§ 25-28. Utgangspunktet er at det foreligger mangel dersom resultatet ikke er i samsvar med de kravene som følger av avtalen eller bestemmelsene i §§ 7, 9 og 13. Du kan lese mer om mangelsvurderingen her.
Videre oppstiller loven et vilkår om at forbrukeren ikke kan kreve retting dersom rettingen vil medføre kostnader eller ulemper som ikke står i rimelig forhold til det forbrukeren oppnår. Loven legger her opp til en forholdsmessighetsvurdering. På den ene siden må man vurdere de kostnadene entreprenøren blir påført i forbindelse med rettingen. På den andre siden må man vurdere de fordelene forbrukeren får av at tingen eller eiendommen blir rettet. For sistnevnte vurderingstema omfatter dette både økonomiske og andre forhold, eksempelvis estetikk.
Vurderingen av om entreprenørens kostnader «står i rimelig høve til» det forbrukeren oppnår, må gjøres konkret for hvert enkelt tilfelle. Formuleringen legger opp til at det nok kreves en del for at entreprenøren ikke har plikt til å rette. Dette kan også begrunnes i det klare utgangspunktet om at forbrukeren har rett på en ytelse som er i henhold til kontrakt.
Entreprenørens rett til å rette
Retting som mangelsbeføyelse er ikke et gunstig alternativ kun for forbrukeren. I noen tilfeller har entreprenøren faktisk et ønske og en rett til å rette opp mangelen. Entreprenørens rett til å rette følger av lovens § 32 andre ledd. Bestemmelsen sier at dersom forbrukeren vil gjøre gjeldende en mangel, har entreprenøren krav på å få rette mangelen dersom rettingen kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å sette seg imot retting.
Retten til å rette forutsetter naturligvis at det foreligger en mangel som gjøres gjeldende av forbrukeren. Dette innebærer at entreprenøren ikke har noe krav på å rette opp i mangel uten at dette først påberopes av forbrukeren selv. Når forbrukeren derimot ønsker å gjøre mangelen gjeldende, må to kumulative vilkår være oppfylt for at entreprenøren har retten i behold.
For det første må rettingen skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Det kreves en del før det kan sies å være snakk om en ulempe som avskjærer rettingsmuligheten. I HR-2021-668-A, som gjaldt en vurdering etter avhendingsloven, uttalte Høyesterett at ulempevurderingen skal skje ut fra «mer objektive kriterier», jf. avsnitt 40. I avgjørelsen konkluderte retten med at det ikke forelå urimelig ulempe og la blant annet vekt på at kjøperne ble boende i boligen gjennom hele rettingsperioden, tiltakene i forbindelse med rettingen synes å ha vært begrenset til enkelte mindre arealer i visse deler av boligen og rettingen har neppe vært av betydning for normal bruk av boligen.
Det andre vilkåret bestemmelsen oppstiller er at forbrukeren ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg retting. Dette kan eksempelvis være at rettingen krever at forbrukeren flytter av boligen mens rettingen foregår. Dette kan også tenkes der rettingen resulterer i mye støv og bråk eller entreprenøren har gjennomført mislykkede retteførsøk tidligere.
Ta kontakt
Hos AVCO jobber mange advokater med lang erfaring innen entrepriserett og som bistår i alle ledd i prosessen. Vi bistår på byggherre- og entreprenørside og målet er alltid å finne gode løsninger. Dette sikrer vi ved å skreddersy oppdrag i tråd med klientens behov.
Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
