Bustadoppføringsloven er gjennomsyret av bestemmelser som skal gi forbrukeren ekstra beskyttelse og minsterettigheter i kontakt med tjenesteytere i næringsvirksomhet. Bakgrunnen er at en forbruker sammenlignet med en tjenesteyter vil ha mindre kunnskap og erfaring i relasjon til både tjenesten og til kontraktsinngåelse. Forbrukeren vil derfor i mindre grad være i stand til å ivareta sine interesser. Det tydeligste eksempelet på lovens forbrukervern er lovens ufravikelige karakter.
Ufravikelighet
Det fremgår av lovens § 3 at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av bestemmelsene i loven. Dette innebærer at loven er tvingende i forbrukerens favør. Denne bestemmelsen er ikke unik for bustadoppføringsloven, men er en gjennomgående bestemmelse i øvrig forbrukerlovgivning som i stor grad er utformet over samme lest. Eksempler på slik forbrukerlovgivning er forbrukerkjøpsloven, kredittkjøpsloven, finansavtaleloven og angrerettloven.
Ufravikelighetsregelen utgjør et klart unntak fra den alminnelige hovedregelen om avtalefrihet i kontraktsretten. Dette utgangspunktet går ut på at enhver skal kunne bestemme om man vil forplikte seg overfor andre gjennom avtale,
hvem man ønsker å forplikte seg til og hva avtalen skal gå ut på. Lovgiver har derfor prioritert å beskytte forbrukerens svakere posisjon enn den enkeltes private autonomi og avtalefrihet.
Øvrig forbrukervern
Bustadoppføringsloven inneholder flere bestemmelser som har til formål å gi ekstra forbrukervern. Tjenesteyteren har eksempelvis en særlig plikt til å både orientere og opplyse forbrukeren om viktig informasjon knyttet til tjenesten. I enkelte tilfeller vil tjenesteyteren også ha en plikt til å frarå forbrukeren visse tjenester.
Opplysnings- og orienteringsplikten viser seg eksempelvis i lovens § 7 i relasjon til hvordan arbeidet skal utføres. Etter bestemmelsen skal entreprenøren samrå seg med eller rettlede forbrukeren i den utstrekning forholdene tilsier det. Tjenesteyteren spiller med andre ord en aktiv rolle. Bakgrunnen for dette er at en forbruker ikke alltid er klar over hva det bør informeres om og hvilke beslutninger som bør tas.
Den næringsdrivende har også en plikt til å frarå visse tjenester. Det følger av § 8 at dersom entreprenøren ut fra sin fagkunnskap ser at forbrukeren ikke er tjent med å få arbeidet utført etter avtalen, skal entreprenøren gi beskjed om dette. Arbeidet skal videre stanses til entreprenøren får samrådd seg med forbrukeren, dersom det må regnes å gagne forbrukeren.
Kontakt oss
Hos AVCO jobber mange advokater med lang erfaring med tvister tilknyttet oppføring av bolig. Vi bistår i alle ledd i prosessen, fra kontraktsinngåelse til tvist, og yter bistand til både forbrukere og profesjonelle næringsdrivende. Vårt mål er alltid å finne gode løsninger og skreddersy oppdrag i tråd med klientens behov. Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
