Vilkår for erstatning
Det følger av håndverkertjenesteloven at forbruker kan gjøre gjeldende krav om erstatning dersom det foreligger et kontraktsbrudd fra håndverkerens side. Konkret følger det av § 28 at forbrukeren kan kreve erstatning for tap som følge av forsinkelse eller mangel. Forsinkelse foreligger dersom hele eller deler av ytelsen ikke kan skje til den tiden forbrukeren kan kreve etter avtalen. Mangel foreligger dersom resultatet ikke samsvarer med det forbrukeren har krav på etter avtalen eller etter de øvrige standardene etter loven.
Bestemmelsen behandler mangels- og forsinkelsestilfellene samlet, som skiller seg fra eksempelvis bustadoppføringsloven som behandler de to kontraktsbruddene separat. Bestemmelsen i § 28 er bygget opp slik at forbrukeren som hovedregel har krav på erstatning for det tap vedkommende lider som følge av mangelen eller forsinkelsen. Unntaket fra dette følger av bestemmelsens andre punktum, hvor det oppstilles vilkår som må være oppfylt for at tjenesteyteren likevel kan bli fri for ansvar.
Ansvarsmodellen som bestemmelsen er bygget på kalles det såkalte kontrollansvaret. Kontrollansvaret går, som navnet også avslører, i hovedsak ut på at tjenesteyter står ansvarlig for mangler eller forsinkelse som ligger innenfor vedkommendes kontroll. Tjenesteyter hefter objektivt for alle mislighold som er innenfor tjenesteyters kontrollsfære. I dette ligger at tjenesteyteren også hefter for de oppfyllelseshindringer som er forårsaket at tjenesteyters kontraktsmedhjelpere. Håndverkeren kan med andre ord ikke fraskrive seg ansvar overfor forbrukeren ved å sette bort ansvaret til tredjeparter.
For at håndverkeren skal kunne bli fritatt for erstatningsansvar, må det fire vilkår etter bestemmelsen i håndverkertjenesteloven være oppfylt: 1) det foreligger en oppfyllelseshindring, 2) hindringen ligger utenfor tjenesteyters kontroll, 3) det ikke var mulig for tjenesteyter å forutse hindringen på avtaletidspunktet og 4) tjenesteyter kunne ikke med rimelighet forventes å overvinne hindringen.
Erstatningens størrelse
Erstatningens omfang reguleres av lovens §§ 30 og 31. Etter førstnevnte bestemmelse skal erstatningen svare til det økonomiske tap forbrukeren har lidt. Som eksempler gir loven en ikke-uttømmende liste på hva forbrukeren kan kreve erstattet, herunder utlegg, prisforskjell, tapt arbeidsfortjeneste og tingskade. Hovedregelen er at forbrukeren skal stilles som om misligholdet ikke fant sted og er følgelig et utslag av prinsippet om ytelse mot ytelse.
Forbrukeren kan imidlertid ikke kreve ethvert tap erstattet. Det følger av § 30 første ledd andre punktum en viss adekvansbegrensning, som går ut på at ikke ethvert tap som har en sammenheng med misligholdet er gjenstand for erstatning. Etter bestemmelsen kan forbrukeren kreve erstattet tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av forholdet. Det må med andre ord foreligge en viss nærhet og årsakssammenheng til forholdet. Utgangspunktet er at erstatningspostene ikke kan være for fjerne og avledete.
Hvordan fremme krav om erstatning?
Dersom man mener man har krav på erstatning, enten på bakgrunn av mangel eller forsinkelse, anbefales det alltid å rette krav om erstatning overfor håndverkeren så fort som mulig. Dette har særlig tilknytning til lovens reklamasjonsregler, som det er svært viktig å være klar over for å ikke miste et potensielt krav. Det følger eksempelvis av lovens § 22 at forbrukeren taper retten til å gjøre en mangel gjeldende dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen påropes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.. Hva som er rimelig tid må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, men den klare anbefaling er å gi beskjed så snart man har anledning.
I tillegg til de relative fristene nevnt overfor kan en mangel på ting ikke gjøres gjeldende senere enn to år fra avslutningen av oppdraget. Lovgiver har med andre ord satt en absolutt ramme for tidsrommet en forbruker kan reklamere. En utvidet adgang til å reklamere er imidlertid gitt dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt ved arbeid på fast eiendom. I disse tilfellene er den absolutte fristen på fem år. Det er imidlertid ikke noe i veien for at tjenesteyteren ved avtaleinngåelsen tar på seg ansvaret for å svare for mangler i et lengre tidsperspektiv enn det som loven legger opp til.
Et krav om erstatning bør i alle tilfeller gjøres skriftlig, for å sikre seg mot at håndverkeren i senere tid hevder at reklamasjonen ikke er fremmet. Dersom reklamasjonen er gjort skriftlig, vil forbrukeren kunne bruke dette som bevis ved en eventuell konflikt. Det er ikke så nøye hvilket medium kravet fremsettes via. Det viktigste er at man har noe håndfast å kunne vise til ved en senere anledning, for eksempel en sms eller en e-post. Det kan også anbefales at man i reklamasjonen presiserer hvilket kontraktsbrudd forbrukeren ønsker å påberope seg og hvilke økonomiske konsekvenser dette har hatt for forbrukeren.
Ta kontakt
Hos AVCO jobber mange advokater med lang erfaring innen håndverkertjenester. Vi bistår i alle ledd i prosessen, fra kontraktsinngåelse til tvist og yter bistand til både forbrukere og profesjonelle næringsdrivende. Vårt mål er alltid å finne gode løsninger og skreddersy oppdrag i tråd med klientens behov. Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
