Etter koronapandemien har fjernarbeid blitt normen for mange, og stadig flere selskaper åpner for en «work from anywhere»-strategi for å tiltrekke seg og beholde ansatte i en global konkurranse om arbeidskraft. Samtidig florerer sosiale medier av innhold der arbeidstakere tilsynelatende fritt kan ta med seg jobben på reise – uten at det nevnes noen praktiske eller juridiske hindringer.
Men er «workcation» like problemfritt som sosiale medier får det til å virke? Hva må arbeidsgiver tenke på når en ansatt ønsker å sitte på hjemmekontor fra feriehytta i Sverige eller sommerhuset i Spania? Og hva må arbeidstaker selv avklare før reisen?
DETTE MÅ DU SOM ARBEIDSGIVER PASSE PÅ
Arbeid som utføres på tvers av landegrenser – også ved digital tilstedeværelse – kan påvirke selskapets rapporteringsforpliktelser, arbeidstakers skatte- og trygdeforhold, og selskapets skatteposisjon. Arbeidsgiver bør derfor ha oversikt over:
- Hvor den ansatte jobber fra
- Hvor lenge arbeidet i utlandet varer
- Hvilke aktiviteter arbeidstakeren utfører
- Hvilke forpliktelser som gjelder i landet arbeidstakeren jobber fra
Dersom en arbeidstaker skal arbeide i utlandet i mer enn fire sammenhengende uker, skal skriftlig arbeidsavtale inngås før avreise. Den skal blant annet regulere hvilke land arbeidet skal utføres i, varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet, valutaen vederlaget skal utbetales i, eventuelle kontant- og naturalytelser som er knyttet til utenlandsarbeidet og vilkårene for arbeidstakerens hjemreise.
Under går vi gjennom de mest sentrale risikoene arbeidsgiver bør kjenne til når en ansatt ber om å få jobbe på hjemmekontor fra utlandet.
1. Risiko for fast driftssted
Ved virksomhet og tilstedeværelse i utlandet – også digital – risikerer selskapet at det etableres et fast driftssted (Permanent Establishment, «PE»). Vurderingen varierer fra land til land, og det må derfor gjøres en konkret risikovurdering i hvert enkelt tilfelle.
Fast driftssted oppstår som regel automatisk dersom arbeidsgiver stiller lokaler til disposisjon for arbeidstakeren i utlandet. Enkelte land har imidlertid begynt å bevege seg i retning av at også hjemmekontor i utlandet kan utgjøre et fast driftssted, dersom arbeidets natur typisk utføres hjemmefra – slik som for forfattere og forskere.
Fast driftssted kan også etableres gjennom en person som har, eller vanligvis utøver, fullmakt til å inngå kontrakter på vegne av arbeidsgiver, selv uten et fysisk kontor i utlandet.
Dersom det etableres fast driftssted i utlandet, risikerer selskapet å måtte betale skatt til det aktuelle landet og rapportere i henhold til landets lovgivning.
Eksempel: En ansatt jobber i tre måneder fra en leilighet i Portugal, og har i denne perioden fullmakt til å signere avtaler på vegne av arbeidsgiver. Dette kan i seg selv være nok til at det etableres fast driftssted i Portugal – med den konsekvens at deler av selskapets inntekt kan bli skattepliktig der.
2. Rapporteringsforpliktelser og trygdeavgift
Selv når fast driftssted ikke etableres, kan arbeid i utlandet medføre andre rapporteringsforpliktelser for arbeidsgiver. Lønn skal i utgangspunktet rapporteres som opptjent i det landet arbeidstaker har arbeidet fra, selv om skatteplikt til Norge består. For arbeidstaker kan dette i visse tilfeller også medføre endret skattlegging av inntekt opptjent i utlandet. Også dette varierer fra land til land, og må vurderes konkret for det aktuelle landet arbeidstaker arbeider fra.
Dersom arbeidstaker havner i endret trygdeposisjon på grunn av oppholdet i utlandet, vil selskapet også risikere å måtte rapportere og betale trygdeavgift på lønn for den enkelte arbeidstaker. I spesielle tilfeller kan det oppstå en dobbel trygdeavgiftssituasjon, som ikke er grunnlag for mekanismene om unngåelse av dobbeltbeskatning etter skatteavtale.
Merk at det ikke finnes noen fast, internasjonal nedre grense for hvor mye arbeid som er tillatt i utlandet før fast driftssted og rapporteringsforpliktelser trer inn.
3. Krav om arbeidstillatelse
Det er i utgangspunktet ikke tillatt å arbeide i et land uten arbeidstillatelse. Vilkår, varighet og saksbehandlingstid varierer fra land til land. Enkelte land har begynt å innføre egne arbeidstillatelser for fjernarbeid, såkalte «digital nomad visas», men dette er fortsatt unntaket heller enn regelen.
Det er den enkeltes ansvar å sørge for riktig oppholdstillatelse i utlandet. Dersom arbeidstaker utfører arbeid i utlandet for arbeidsgiver, kan imidlertid også arbeidsgiver i enkelte land holdes ansvarlig for manglende arbeidstillatelse.
I EU/EØS stilles det ikke krav til arbeidstillatelse. Dersom man har til hensikt å jobbe i EU/EØS i mer enn tre måneder, må man imidlertid registrere seg. Registreringsprosessen varierer fra land til land.
4. Datasikkerhet og forsikring
Arbeidsgivere som godtar at arbeidstakere jobber fra utlandet, bør også ha et bevisst forhold til datasikkerhet. Sørg for å ha gode rutiner og retningslinjer for arbeidstakere som ønsker å jobbe fra utlandet.
Arbeidstaker bør også, i samråd med arbeidsgiver, vurdere forsikringsdekningen sin ved arbeid fra utlandet i god tid før avreise.
DETTE MÅ DU SOM ARBEIDSTAKER TENKE PÅ
Her er hva du som arbeidstaker bør avklare før avreise:
1. Sjekk arbeidsgivers retningslinjer for fjernarbeid
Mange arbeidsplasser har egne retningslinjer for arbeid fra utlandet. Bakgrunnen er at arbeidsgivers rapporteringsplikt kan endre seg når du tar med jobben til utlandet, og at utenlandsarbeid kan utgjøre en risiko for selskapets datasikkerhet. Noen arbeidsgivere skiller mellom arbeid innenfor og utenfor EU/EØS, eller har forbud mot arbeid fra bestemte land.
2. Avklar om du kan ta med jobb-PC til utlandet
Arbeidsgiver må vite hvilket land du skal jobbe fra og hvor lenge oppholdet varer. Dette henger sammen med arbeidsgivers rapporteringsplikt i Norge og utlandet, samt selskapets datasikkerhet.
3. Sjekk om du trenger arbeidstillatelse
Innenfor EU/EØS må du registrere deg dersom du planlegger å jobbe i utlandet i mer enn tre måneder. Utenfor EU/EØS kreves det som hovedregel arbeidstillatelse for å jobbe lovlig i landet – også virtuelt. Enkelte land har egne tillatelser for digitalt arbeid. Sett deg inn i regelverket i god tid før avreise, siden saksbehandlingstiden i enkelte land kan ta flere måneder.
4. Avklar om reisen påvirker trygdetilhørigheten din
Arbeid i utlandet kan påvirke ditt trygdemedlemskap. Avklar med NAV i god tid før avreise, slik at du ikke risikerer å miste medlemskapet i den norske folketrygden.
5. Sjekk om forsikringene dine dekker arbeid i utlandet
Avklar med forsikringsselskapet ditt og/eller arbeidsgiver om forsikringene dine dekker arbeid fra utlandet.
6. Avklar om reisen påvirker skattleggingen av inntekten din
Arbeid fra utlandet – også virtuelt – kan medføre endret skattlegging av inntekten din i Norge, og kan i tillegg utløse skatteplikt i landet du jobber fra, selv for en begrenset periode. Avklar med arbeidsgiver, advokat eller Skatteetaten om utenlandsoppholdet gjør deg skattepliktig i utlandet.
KONTAKT
Har du spørsmål om arbeid i utlandet, eller ønsker en uforpliktende prat om «workcation»? Vårt skatterettsteam bistår både arbeidsgivere med interne retningslinjer og risikovurderinger, og enkeltpersoner med avklaring av skatte- og trygdespørsmål.
Ta kontakt med Bård Erlend Hansen, Sara Marie Skjellstad eller Madeleine Kamfjord.
