Hva er en varsling?

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstaker rett til å gjøre arbeidsgiver oppmerksom på kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet. Dette er eksempelvis forhold som kan innebære fare for liv og helse, fare for klima og miljø, korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet eller myndighetsmisbruk.

Hvem kan varsle?

Arbeidsmiljøloven gir alle arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold på egen arbeidsplass. Også innleide arbeidstakere likestilles med innleievirksomhetens egne arbeidstakere, med tilsvarende rett til å varsle om kritikkverdige forhold i innleievirksomheten.

Hvordan går du frem?

Det finnes flere måter en arbeidstaker kan varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten.

Den som varsler kan gjøre dette internt til arbeidsgiver eller annen ansvarlig person i virksomheten. Arbeidstaker kan også varsle i samsvar med virksomhetens rutiner for varsling. Dersom arbeidsplassen har minst fem ansatte, skal arbeidsplassen ha interne rutiner for varsling. Naturlig nok har en arbeidstaker også alltid rett til å varsle i samsvar med eventuell varslingsplikt. Videre kan det varsles internt via verneombud, tillitsvalgt eller advokat.

I noen tilfeller kan det være nødvendig med ekstern varsling og arbeidstakere har alltid rett til å varsle eksternt til en offentlig myndighet. I noen tilfeller vil arbeidstaker også ha rett til å varsle eksternt til media eller offentligheten for øvrig. Arbeidsmiljøloven setter strenge krav til slik varsling, da medieomtale kan ha betydelig skadepotensiale dersom det ikke er hold i de fremsatte påstandene. Det kreves derfor at arbeidstaker er i aktsom god tro om innholdet i varselet, at varselet har allmenn interesse og at arbeidstaker først har varslet internt eller har grunn til å tro at intern varsling ikke vil lede frem.

Hva skal et varsel inneholde?

Et varsel bør beskrive hva som har skjedd, hvem som er involvert, hvor og når forholdet fant sted, om det har skjedd gjentatte ganger eller om det var en enkelthendelse, og om noen var vitner til hendelsen(e). Dersom det også kan vedlegges dokumentasjon eller annet bevis på hendelsen, kan det bidra til å bevise det kritikkverdige forholdet.

Mange arbeidsplasser legger til rette for anonym varsling, og arbeidsgiver har plikt til å følge opp alle varsler som meddeles til vedkommende. Anonym varsling kan imidlertid begrense arbeidstakers mulighet for å få tilbakemelding og oppfølging fra arbeidsgiver.

Undersøkelsesplikt og fare for gjengjeldelse

Når arbeidstaker har varslet om kritikkverdige forhold, skal arbeidsgiver sørge for å undersøke saken innen rimelig tid. Varsleren har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og om det er nødvendig skal arbeidsgiver sørge for å iverksette tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse. Dette er et utslag av lovens uttrykkelige forbud mot gjengjeldelse mot den som varsler. Forbudet innebærer at varsleren ikke skal oppleve trusler, ekskludering, omplassering, oppsigelse eller andre gjengjeldelseshandlinger etter varslingen.

Ved brudd på forbudet mot gjengjeldelse kan arbeidstaker kreve oppreisning og erstatning uten hensyn til arbeidsgiver skyld.