Eiendsomrett Oslo

Ny arvelov i 2019? Her er de viktigste foreslåtte endringene

Stortinget skal i 2019 vedta ny arvelov. Loven er nå til behandling i justiskomitéen som skal avgi sin innstilling innen 30. april 2019. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er satt til 9. mai 2019.

Den forslåtte nye loven innebærer en del endringer. Vi vil i denne artikkelen gå igjennom de viktigste endringsforslagene og si noe om hvilken betydning det vil kunne ha for deg som arving eller arvelater dersom loven blir vedtatt.

Økning av pliktdelsarven og justering i tråd med grunnbeløpet (G)

I dagens arvelov er 2/3 av arvelaters formue pliktdelsarv. Pliktdelsarv er arv som arvelater ikke kan råde fritt over i testament. Pliktdelsarven skal tilfalle arvelaterens livsarvinger. Den resterende 1/3 kalles derfor ofte “den frie tredjedel”.

I dag er pliktdelsarven begrenset til kr. 1 000 000 per arvelinje. I ny lov var dette opprinnelig foreslått foreslått økt til 25 ganger grunnbeløpet (25 X kr 96 883) = Kr. 2 422 075. I mars 2019 kom det imidlertid frem at regjeringspartiene ville endre dette til 15 G[1] (15 x kr. 96 883) = kr. 1 453 245.

Eksempel:

Peder etterlater seg en formue på kr. 9 000 000. Han har to barn. 2/3 av arvelaters formue er pliktdelsarv. Det vil si at kr 6 000 000 er pliktdelsarv for barna. De vil i utgangspunktet derfor arve kr 3 000 000 hver. Etter dagens lov kunne Peder i testament ha innskrenket pliktdelsarven til barna til kr. 1 000 000 hver. Etter den foreslåtte endringen kan han kun innskrenke dette til NOK 1 453 245 hver arving.

Husk at arvelater i utgangspunktet står fritt til å dele ut i levende live uavhengig av pliktselsreglene. Merk likevel at personer som sitter i uskifte ikke står like fritt.

Se vår artikkel om forskudd på arv her.

Avvikling av det kvalitative pliktdelsvernet

Dagens arvelov § 29 annet ledd bestemmer at en arvelater i testament ikke kan rå over pliktdelsarv (Regelen om kvalitativt pliktdelsvern).  Denne er foreslått avviklet i ny lov. Forslaget innebærer at en livsarving i testament kan få rett til en bestemt gjenstand, selv om gjenstandens verdi overstiger den arven livsarvingen skal ha.  Forutsetningen er at arvingen betaler tilbake det overskytende til boet.

Dette er særlig praktisk for familiehytter som kanskje flere arvinger kan være interessert i å overta. Med det nye forslaget kan arvelater testamentere bort hytta til den livsarvingen arvelater ønsker (under forutsetning av at livsarvingen kan betale ut de andre).

Overgangsregler testament

Mange testamenter tar direkte hensyn til pliktdelsarven. Dersom de nye pliktdelsreglene vedtas, bør en se om egne testamenter må revideres som følge av de nye reglene.

Det er foreslått en overgangsregel i ny lov. Bestemmelsen lyder slik:

                Gyldigheten av en testamentarisk disposisjon skal avgjøres etter loven på det tidspunktet       testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Om en testamentarisk disposisjon ligger       innenfor rammen av det arvelateren kan rå over etter reglene om pliktdelsarv, avgjøres        likevel etter §§ 50 til 55 i denne loven når arvelateren dør senere enn ett år etter lovens    ikrafttredelse. Dør arvelateren før dette tidspunktet, gjelder reglene i lov 3. mars 1972 nr. 5       om arv m.m. kapittel IV.

Dette innebærer at et testament som fordeler i tråd med “gamle” pliktdelsregler står seg dersom arvelateren dør innen ett år etter loven trer i kraft.

Avkortning av arv må gjøres sammen med forskuddet

Etter arveloven § 38 skal det gjøres avkorting i en livsarvings arvelodd bare dersom arvelateren har fastsatt dette eller det ellers blir godtgjort at avkorting vil være i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Det stilles ikke formkrav til arvelaterens bestemmelse om avkorting.

Har den gjenlevende delt ut verdier av uskifteboet til en av uskiftearvingene, kan de øvrige kreve tilsvarende oppgjør eller at det senere skjer en avkorting, uavhengig av den lengstlevende ektefellens bestemmelser eller ønsker, jf. arveloven § 21.

Forslaget i ny arvelov er at avkortning kun skal skje der hvor livsarving har mottatt en økonomisk verdi fra arvelater. Det kreves ikke lenger at det skal være ytt en gave. Videre er det foreslått et vilkår om at arvelateren må ha satt avkorting for en betingelse for ytelsen. Arvelater kan ikke senere bestemme avkortning av en allerede ytet økonomisk verdi.

I dette ligger at betingelsen må være gjort kjent for arvingen i forbindelse med at arvingen mottar ytelsen, slik at han eller hun kan velge mellom å motta ytelsen på den betingelsen arvelateren setter, eller å avslå ytelsen.

Avtaler om arv

Forbudet mot å avhende eller forhåndsdisponere fremtidig arv videreføres.

Departementet foreslår på den annen side at det skal være adgang for arvingene til å inngå avtaler om fordelingen av gjenstander på et fremtidig skifte. Slike avtaler skal kunne inngås uten samtykke fra arvelateren. Dette vil f.eks. være praktisk for en søskenflokk som ønsker å inngå avtale om hvem som skal overta familiehytta, og kan utføre vedlikeholdsarbeid og andre investeringer i tillit til at han eller hun i fremtiden blir hyttas eier.

En arving kan derimot ikke inngå avtaler med tredjepersoner om salg av f.eks. fast eiendom som arvingen i fremtiden vil arve.

Lovtekniske endringer

Lovforslaget innebærer at skifteloven oppheves og reglene om arv og skifte av dødsbo plasseres i én og samme lov.  Skiftelovens regler om skifte av felleseie ved samlivsbrudd foreslås plassert i ekteskapsloven.

Jeg har allerede skrevet testament, bør jeg endre dette?

Dersom testamentet ditt direkte har tatt hensyn til de gamle pliktdelsreglene bør dette vurderes. Dette kan være hvis enkelte livsarvinger har fått begrenset sin arv til pliktdelen for at en annen arving skal få utlagt en konkret gjenstand med høyere verdi.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål om arv, testament eller ny arvelov.

Lenker:

Følg med på saksbehandlingen i Stortinget:

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=72830

NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2007-16-2/id489915/

NOU 2014:1 Ny arvelov: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2014-1/id750736/

Prop. 107 L (2017–2018): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-107-l-20172018/id2604951/

[1] https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/700xP8/regjeringen-snur-foreslaar-lavere-minstearv-enn-tidligere-varslet

Matias Baugerud

Matias Baugerud

Advokatfullmektig

Kontakt oss