Å tinglyse betyr å offentlig registrere og kunngjøre et dokument. For faste eiendommer i Norge skjer offentlig registrering og kunngjøring, eksempelvis skifte av eier av eiendommen, ved tinglysning i grunnboken. Grunnboka er et er offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom, seksjoner i eierseksjonssameier og andeler i borettslag. Registeret er elektronisk. Den enkelte eiendoms registeringsside kalles grunnboksblad. Her kan det registreres informasjon om hvem som eier eiendommen, hvilke pengeheftelser det er på eiendom (typisk pant for banken til sikkerhet for boliglånet), hvilke servitutter som hviler på eiendommen og grunndata.

Det er ikke noe krav til tinglysing når man kjøper eiendom eller erverver en rettighet i en eiendom m.m. Dette er helt frivillig. Dersom du derimot ikke tinglyser dette, løper du flere risikoer bl.a. at en godtroende kjøper av en eiendom utvisker (ekstingverer) din rett til å eie samme eiendom. Tinglysing gir rettsvern, eller «beskyttelse» av eiendomsretten. Ved tinglysing beskyttes eiendomsretten din slik at den ikke kan utslettes eller forringes i verdi gjennom disposisjoner fra andre. Som et utgangspunkt anbefaler vi at man tinglyser sine rettigheter.
Dersom to parter ikke ønsker å tinglyse at det er en ny eier av en eiendom, kan dette gjøres ved at selger utsteder et blankoskjøte til kjøper. Et blankoskjøte, eller in blanco skjøte, er et skjøte hvor selger fyller ut opplysninger om seg og signerer, men lar feltene hvor kjøperen defineres stå åpen. Deretter gir han dette skjøtet til kjøper. Da bærer selger risikoen for at i teorien hvem som helst kan bli eier av eiendommen. Kjøper har stor frihet til å bruke eiendommen som et finansielt instrument. Selger kan i en slik situasjon ha en interesse i å lage en egen avtale med kjøper som bestemmer hva kjøper kan og ikke kan gjøre med blankoskjøtet.