Heving er en av flere mulige reaksjoner på at en mangel eller forsinkelse foreligger, en såkalt misligholdsbeføyelse. Heving er den mest alvorlige reaksjonen. Heving innebærer at avtalen opphører med umiddelbar virkning, og partene skal stilles som om avtalen ikke ble inngått. Det kreves generelt at det foreligger et vesentlig avtalebrudd. Det skal derfor svært mye til for å kunne heve en avtale. Heving skal være siste utvei; før heving erklæres må muligheten for retting (reparasjon), prisavslag og/eller erstatning utforskes.

For å finne ut av om avtalen er vesentlig misligholdt, må du gå nøye gjennom hva som er avtalt og hva partene forutsatte om avtalen ved avtaleinngåelsen. Gjelder avtalebruddet et sentralt punkt i avtalen, så kan det fort foreligge et vesentlig mislighold. Er det flere avtalebrudd, kan de samlede avtalebrudd tilsi et vesentlig mislighold. I noen tilfeller er det opplagt at det foreligger rett til å heve, i andre tilfeller er det en vanskelig vurdering. Dette må alltid vurderes konkret i hver enkelt sak.

Heving av en avtale kan fremgå av en lov som gjelder for avtalen, av avtalen selv og/eller av det alminnelig prinsipp om rett til heving. For fast eiendom har de aktuelle lovene egne bestemmelser om når en part har rett til å heve avtalen.

Hvis du erklærer heving av en avtale, bærer du samtidig risikoen for at du tar feil om din rett til å heve avtalen. Tar du feil av din hevingsrett, og motparten blir påført økonomisk tap, så kan du blir erstatningsansvarlig for tapet. Du må derfor nøye vurdere om du har rett til å heve avtalen, og du må nøye vurdere om det foreligger alternative måter å løse situasjonen på.