Utgangspunktet i norsk rett er at eier av fast eiendom kan utnytte sin eiendom som han ønsker. Det foreligger en rekke lovbestemte unntak fra dette utgangspunktet.
Ett unntak er at en rekke tiltak skal behandles og tillates av det offentlige før det skal gjennomføres i henhold til plan- og bygningsloven. Det offentlige skal se til at krav i bygningslovgivningen er innfridd. Bygningslovgivningen er omfattende. Krav til ditt tiltak kan følge av bl.a. plan- og bygningsloven, forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), veiloven m/forskrifter om avkjørsel og praksis varierende fra kommune til kommune. I tillegg gjelder en rekke offentlige planer og normer, herunder reguleringsplaner, arealplaner og parkeringsnormer. Videre foreligger en rekke rundskriv og uttalelser fra departement og Sivilombudsmannen. For selve behandlingen av din byggesak, gjelder plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og forskrift om byggesak.

Hvilke tiltak som er søknadspliktige står i plan- og bygningsloven kapittel 20. Loven er bygd opp slik at (a) noen tiltak er søknadspliktige og krever at et ansvarlig foretak bistår, (b) noen er søknadspliktige og krever ikke at et ansvarlig foretak bistår og (c) andre tiltak er ikke søknadspliktige. Hvis tiltaket ikke er søknadspliktig, så kan annen lovgivning kreve at et ansvarlig foretak utfører tiltaket. Se eksempelvis forskrift om eksplosjonsfarlig stoff. Er du usikker på om ditt tiltak er søknadspliktig, har bygningsmyndighetene opplysningsplikt. Det kan eksempelvis avtales en forhåndskonferanse med bygningsmyndighetene for å avklare dine ønsker.

I vurderingen av om et tiltak er søknadspliktig eller ikke varierer loven mellom å konkret definere hva du må søke om, og å overlate det til en utpreget skjønnsmessig vurdering. Sistnevnte byr åpenbart på utfordringer og beror på en konkret helhetsvurdering. Eksempelvis sier plan- og bygningsloven at vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av bolig er søknadspliktig. Hva er «vesentlig»? Eksempelvis må et renoveringsprosjekt av en bolig som gjør at boligen «blir ny» omsøkes. Videre kan totalrenovering av enkelte deler av boligen også være søknadspliktig. Inngrep i bærende eller andre vesentlige konstruksjoner i boligen tilsier at tiltaket må omsøkes. Vanlig vedlikehold må falle utenfor.

Hvis tiltaket ikke er søknadspliktig, er det likevel en forutsetning at det du gjør er i henhold til bygningslovgivningen. For eksempel trenger du ikke søke om å oppføre mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse. Likevel må du påse at bygningen ikke plasseres innenfor 100-metersbeltet langs sjøen.
Selv om tiltaket ikke er søknadspliktig, har den som ønsker å bygge en egeninteresse i at tiltaket utføres i tråd med alminnelige aksepterte krav og normer. Dette materialiserer seg særlig i forbindelse med forsikringsdekning, utleie av bolig eller salg av bolig.