ARVEOPPGJØR – PRIVAT ELLER OFFENTLIG SKIFTE?

Noe av det første arvingene må ta stilling til når en person dør, er om boet skal skiftes. Et skifte av dødsboet innebærer at avdødes eiendeler og formue skal fordeles, etter at gjeld og forpliktelser er gjort opp. Vi sier at det skjer et arveoppgjør.

Alternativet til et dødsboskifte, er at lengstlevende ektefelle eller samboer blir sittende i uskiftet bo. Ved uskifte utsetter gjenlevende ektefelle eller samboer oppgjøret og fordelingen av dødsboet. Du kan lese mer om uskifte her.

Når arvingene har bestemt seg for at boet skal skiftes, er neste spørsmål hvilken skifteform som skal velges – privat eller offentlig. I det videre skal vi se nærmere på disse skifteformene.

Privat skifte

Det store flertallet av dødsbo skiftes privat. Et privat skifte innebærer at arvingene selv eller ved fullmektig utfører arbeidet med fordelingen av avdødes eiendeler.  Arveloven § 119 gir en oversikt over oppgaver som følger med gjennomføringen av et privat skifte og som arvingene må ta seg av. Er det for eksempel fast eiendom i boet, må arvingene sørge for å opprettholde forsikringer og betale for strøm frem til boligen er solgt eller overført til en av boets arvinger.

For at boet skal kunne bli skiftet privat, må minst én myndig arving påta seg ansvaret for avdødes forpliktelser, herunder gjeld. Dette følger av arveloven § 116. Dersom flere arvinger påtar seg gjeldsansvaret, hefter de fullt og solidarisk ovenfor kreditorene. Arvingene overtar ubegrenset ansvar for avdødes gjeld, også ukjente gjeldsposter av enhver art ved privat skifte.

Fristen for å melde fra til retten om privat skifte er 60 dager etter dødsfallet.

Dødsbo med lite eller ingen verdi

I enkelte dødsbo er det ingen eller få midler til fordeling etter at begravelsesutgiftene er dekket. For disse tilfellene kan retten gi personen som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær, fullmakt til å disponere over avdødes eiendeler. Dette følger av arveloven § 95. Personen som får fullmakt er ansvarlig for at den avdødes og boets forpliktelser blir dekket innenfor rammen av de eiendeler som er overlatt til ham eller henne.

Offentlig skifte

Offentlig skifte betyr at tingretten gjennomfører skiftet. Dette gjøres ved at tingretten oppnevner en advokat (bostyrer) som skal forvalte boets midler på rettens vegne. Bostyrer får fullmakt til å ordne alt i forbindelse med bobehandlingen og booppgjøret. Til forskjell fra privat skifte er det altså bostyrer, og ikke arvingene, som forvalter boet.

Kostnader i forbindelse med bobehandlingen blir dekket av dødsboet. Før det kan åpnes offentlig skifte må arvingen som krever det, stille sikkerhet for skifteomkostningene. Er det imidlertid utvilsomt at boets eiendeler er tilstrekkelige til å dekke skifteomkostningene, er det ikke nødvendig med slik sikkerhetsstillelse. Dette følger av arveloven § 132.

Offentlig skifte kan kreves av en av boets arvinger uten nærmere begrunnelse. Det er altså ikke krav om at alle arvingene skal være enige. En arving som etter testamentet bare skal motta et bestemt avgrenset gode av liten verdi, har ikke rett til å begjære offentlig skifte. Dette følger av arveloven § 127.

Offentlig skifte kan kreves helt frem til det private skiftet er avsluttet. Det betyr at arvingene først kan ha påbegynt et privat skifte, men senere begjære offentlig skifte. Dette kan være aktuelt hvis arvingene ikke kommer til enighet om fordelingen av boets eiendeler eller en arving ikke samarbeider/medvirker.  Retten til å kreve offentlig skifte bortfaller som hovedregel tre år etter arvelaters død. Taler sterke grunner for det, kan tingretten allikevel bestemme at offentlig skifte skal åpnes etter at fristen har gått ut. Dette følger av arveloven § 130.

Proklama

Ved vurdering av om man skal ta over boet til privat eller offentlig skifte, er det innledningsvis viktig å få en oversikt over boets gjeld.

For å være sikker på at det ikke finnes ukjente gjeldsposter, anbefaler vi at det utstedes proklama. Proklama betyr en offentlig oppfordring til avdødes kreditorer om å melde sine krav innen en frist på seks uker. Blir ikke kravene meldt innen fristen, vil kravene gå tapt. Unntatt fra seksukers-kravet er kjente krav, herunder blant annet pante- og skattekrav. Disse kravene vil som hovedregel ikke tapes selv om de meldes etter utløpet av  fristen.

Proklama utstedes av tingretten før det er avgjort om boet skal overtas til privat skifte eller skiftes offentlig.  Dersom boet har blitt overtatt til privat skifte må proklama utstedes av arvingene selv eller ved den/deres fullmektig. Arveloven §§ 100 flg. gir nærmere regler om proklama.

Privat eller offentlig skifte?

Valg av skifteform må avgjøres konkret. Følgende utgangspunkt kan likevel være greit å ha i bakhodet:

  • Dersom dødsboet består av mer gjeld enn formue, bør offentlig skifte begjæres. Arvingene vil da unngå å overta ansvaret for avdødes gjeld.
  • Privat skifte kan for en del dødsbo være den rimeligste og mest effektive skifteformen. Boets arving(er) sitter da selv med ansvaret for gjennomføringen og fordelingen.
  • Etterlater avdøde seg mange arvinger eller er det høyt konfliktnivå blant dem, kan det være hensiktsmessig å kreve offentlig skifte. Det samme gjelder om boet er komplekst. Bostyrer vil ha alle de nødvendige fullmakter til å forestå det løpende boarbeidet og sørge for at arveoppgjøret skjer i tråd med arvelovens regler. Det kan også være konfliktdempende med en nøytral tredjepart, som bostyrer.

Et alternativ til offentlig skifte er at arvingene overtar skiftet privat, men engasjerer en advokat som kan bistå i skifteoppgjøret. Dette kan være et rimeligere alternativ, samtidig som arvingene overlater forvaltningen av boet til en advokat med god kompetanse innen feltet.

Ta kontakt med oss for spørsmål i forbindelse med privat eller offentlig skifte, eller for andre arverettslige spørsmål.

    Ditt navn (obligatorisk)

    E-post (obligatorisk)

    Telefon (obligatorisk)

    Emne

    Melding