Plan- og bygningsrett

Plan- og bygningsretten er to-delt. En del gjelder tiltak tilknyttet eiendom, f.eks. bolig, skilt, vei, parkering, bad, graving mv. En del gjelder samfunnsplanlegging og arealdisponering i Norge, f.eks. reguleringsplaner, arealplaner, kommunalplan, regional planstrategi mv.

AVCO har flere advokater med erfaring innen plan- og byggesaker og kan bistå deg i din byggesak.

Bygningsrett

Plan- og bygningsloven er bygd opp slik at ethvert bygge- og anleggstiltak, terrenginngrep eller eiendomstiltak må enten a) ha formell tillatelse eller b) være tillatt etter lovens nærmere regler, jf. plan- og bygningsloven § 1-6. Kommunen har veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

Hvilke tiltak er søknadspliktig?

Søknadspliktige tiltak følger av plan- og bygningsloven kapittel 20. Her har lovgiver lagt opp til en ordlyd som gjør at kommunen må bruke skjønn i vurderingen av om tiltaket er søknadsplikt eller ikke. Byggesaksforskriften definerer også hvilke tiltak som er søknadspliktige. Noen tiltak som er søknadspliktige, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 og byggesaksforskriften, er unntatt fra søknadsplikten, jf. plan- og bygningsloven § 20-5 og byggesaksforskriften. Dette betyr f.eks. at store endringer i våtrom kan være søknadspliktig.

Hva betyr søknadsplikt?

Du har krav på byggetillatelse dersom vilkårene i bygningslovgivningen er oppfylt, og er vilkårene oppfylt har kommunen plikt til å gi tillatelse jf. plan- og bygningsloven § 21-4. Søknadsplikt betyr at kvalifisert søknad, jf. plan- og bygningsloven § 21-2, må sendes til kommunen som i sin tur skal se til at tiltaket oppfyller vilkårene i bygningslovgivningen, som i all hovedsak er plan- og bygningsloven fjerde del, byggeteknisk forskrift, byggesaksforskriften, veiloven og reguleringsplaner. Kommunen vurderer bl.a. avstand til nabogrense, høyde på bygget og terrenginngrepene.

Planrett

Planlovgivningen regulerer samfunnsplanlegging og arealdisponering i Norge. Dette skal sikre bl.a. bærekraftig utvikling, herunder vern av biologisk mangfold, bærekraftig byutvikling og effektiv og miljøvennlig bruk av energi, og om det legger godt til rette for sysselsetting, gode levekår og gode boliger i tilstrekkelig omfang.
Planlovgivningen er et rettsområde med en betydelig side til politikk fordi politikk er en sentral del av samfunnsplanlegging og arealdisponering i Norge.
Alle kan fremme forslag til reguleringsplaner. Enkelte, større tiltak gjør det nødvendig å samkjøre plansak og bygningssak.

VELG ADVOKAT

KONTAKT OSS FOR EN VURDERING AV DIN SAK

  • + 47 21 09 59 95

    Ring oss for en prat om dine problemstillinger – vi kan hjelpe deg!

Lurer du på noe? Vi ringer deg!

Ofte stilte spørsmål

  • Utgangspunktet i norsk rett er at eier av fast eiendom kan utnytte sin eiendom som han ønsker. Det foreligger en rekke lovbestemte unntak fra dette utgangspunktet. Ett unntak er at…
  • I plan- og bygningssaker kommer du ofte over en del forkortelser som kan virke fremmede. Disse brukes også i reguleringsplaner og er vesentlige styringsverktøy for kommunen når de skal bestemme…
  • Bygningsmyndighetene skal se til at din søknad er i tråd med bygningslovgivningen. Å utnytte sin eiendom i samsvar med gjeldende regler, er noe en tiltakshaver har rett til i kraft…
  • Hvor mye du kan utnytte av din eiendom må alltid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette beror i utgangspunktet på to ting: a) hva som kreves etter gjeldende reguleringsplan…