Arverett og skifterett
Oppgjøret etter et dødsfall kan reise en rekke spørsmål for de pårørende. Bør man velge offentlig eller privat skifte? Finnes det noe testament og er testamentet gyldig? Hvordan skal arven fordeles dersom det ikke finnes noe testament?
Med skifte etter dødsfall menes fordeling av verdier og gjeld som tilhørte avdøde. Prosessen er nøye regulert av arveloven. Som pårørende har man som utgangspunkt valget mellom å skifte privat eller offentlig. De fleste velger privat skifte. Det går ut på at de som har et krav i dødsboet, kalt loddeiere, ordner med utbetalinger fra boet, og prosessen kan derfor være mer effektiv og mindre kostnadsfull en hva som er tilfelle ved offentlig skifte. Privat skifte forutsetter imidlertid at en eller flere av loddeiere overtar gjelden etter avdøde. Foreligger ikke vilkårene for privat skifte, vil oppgjøret etter avdøde skiftes offentlig. Dette innebærer at tingretten håndterer fordelingen av avdødes midler, oftest ved hjelp av en bobestyrer.
Hvordan verdiene etter avdøde skal fordeles, er nøye regulert av arveloven og reglene gjelder uavhengig av om man velger privat eller offentlig skifte. Selv om man etter arveloven har rett til å bestemme hva som skal skje med sine verdier etter død ved å opprette testament, så er denne retten innskrenket av blant annet det som kalles pliktdelsarv for livsarvinger, og ektefellens rett på minstearv.
Et gammelt ordtak lyder; du kjenner ikke din familie før du har arvet med dem. Til tross for ordtakets spøkefulle undertone, bygger dets budskap på den kjensgjerning at arv ofte medfører en rekke konflikter eller uenigheter. Det kan derfor være nyttig å få bistand av advokat i forbindelse med arv og skifte. Advokatene i AVCO kan bistå deg med det du måtte ha av spørsmål om arveprosessen.
Lovdata arveloven:
ENGLISH