Plan- og bygningsrett

Plan- og bygningsretten er to-delt. En del gjelder tiltak tilknyttet eiendom, f.eks. bolig, skilt, vei, parkering, bad, graving mv. En del gjelder samfunnsplanlegging og arealdisponering i Norge, f.eks. reguleringsplaner, arealplaner, kommunalplan, regional planstrategi mv.

AVCO har flere advokater med erfaring innen plan- og byggesaker og kan bistå deg i din byggesak.

Bygningsrett

Plan- og bygningsloven er bygd opp slik at ethvert bygge- og anleggstiltak, terrenginngrep eller eiendomstiltak må enten a) ha formell tillatelse eller b) være tillatt etter lovens nærmere regler, jf. plan- og bygningsloven § 1-6. Kommunen har veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11.

Hvilke tiltak er søknadspliktig?

Søknadspliktige tiltak følger av plan- og bygningsloven kapittel 20. Her har lovgiver lagt opp til en ordlyd som gjør at kommunen må bruke skjønn i vurderingen av om tiltaket er søknadsplikt eller ikke. Byggesaksforskriften definerer også hvilke tiltak som er søknadspliktige. Noen tiltak som er søknadspliktige, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 og byggesaksforskriften, er unntatt fra søknadsplikten, jf. plan- og bygningsloven § 20-5 og byggesaksforskriften. Dette betyr f.eks. at store endringer i våtrom kan være søknadspliktig.

Hva betyr søknadsplikt?

Du har krav på byggetillatelse dersom vilkårene i bygningslovgivningen er oppfylt, og er vilkårene oppfylt har kommunen plikt til å gi tillatelse jf. plan- og bygningsloven § 21-4. Søknadsplikt betyr at kvalifisert søknad, jf. plan- og bygningsloven § 21-2, må sendes til kommunen som i sin tur skal se til at tiltaket oppfyller vilkårene i bygningslovgivningen, som i all hovedsak er plan- og bygningsloven fjerde del, byggeteknisk forskrift, byggesaksforskriften, veiloven og reguleringsplaner. Kommunen vurderer bl.a. avstand til nabogrense, høyde på bygget og terrenginngrepene.

Planrett

Planlovgivningen regulerer samfunnsplanlegging og arealdisponering i Norge. Dette skal sikre bl.a. bærekraftig utvikling, herunder vern av biologisk mangfold, bærekraftig byutvikling og effektiv og miljøvennlig bruk av energi, og om det legger godt til rette for sysselsetting, gode levekår og gode boliger i tilstrekkelig omfang.
Planlovgivningen er et rettsområde med en betydelig side til politikk fordi politikk er en sentral del av samfunnsplanlegging og arealdisponering i Norge.
Alle kan fremme forslag til reguleringsplaner. Enkelte, større tiltak gjør det nødvendig å samkjøre plansak og bygningssak.

KONTAKT OSS FOR EN VURDERING AV DIN SAK

  • + 47 21 09 59 95

    Ring oss for en prat om dine problemstillinger – vi kan hjelpe deg!

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Telefon (obligatorisk)

Emne

Melding

Ofte stilte spørsmål

Er mitt tiltak søknadspliktig?

Utgangspunktet i norsk rett er at en grunneier fritt kan utnytte sin eiendom innenfor de materielle grensene som er nedfelt i lov eller i bestemmelser gitt i medhold av lov. Plan- og bygningsloven krever i mange tilfeller at et planlagt tiltak forhåndsklareres med bygningsmyndighetene gjennom en søknad før tiltaket kan utføres.

Hvilke tiltak som er søknadspliktig står i plan- og bygningsloven kapittel 20. Loven er bygd opp slik at (a) noen tiltak er søknadspliktig og ansvarsbelagt, (b) noen er søknadspliktig og ikke ansvarsbelagt og (c) andre tiltak er ikke søknadspliktig. Hvis tiltaket ikke er søknadspliktig, så kan tiltaket likevel være ansvarsbelagt etter annet lovverk. Se eksempelvis forskrift om eksplosjonsfarlig stoff. Er du usikker på om ditt tiltak er søknadspliktig, har bygningsmyndigheten har opplysningsplikt.

Vi kan også hjelpe deg med din sak.

Hva er bygningsmyndighetens rolle?

Bygningsmyndigheten skal se til at din søknad er i tråd med bygningslovgivningen. Å utnytte sin eiendom i samsvar med gjeldende regler, er noe en tiltakshaver har rett til i kraft av sin eiendomsrett. I byggesaker er det derfor ikke snakk om å gi tiltakshaveren en rettighet, men å konstatere at bygningslovgivningen ikke er til hinder for tiltaket. Dette skal myndigheten avgjøre så fort den kan etter å ha mottatt søknad, og lovgiver har fastsatt tidsfrister for behandlingen av de fleste saker. Bygningsmyndigheten har lovfestede muligheter til å avvise, avslå eller foreslå endring av et omsøkt tiltak.

Hvilke regler gjelder for tiltaket?

Bygningslovgivningen er omfattende. Krav til tiltak kan bl.a. følge av plan- og bygningsloven, forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift), veiloven m/forskrifter om avkjørsel og praksis varierende fra kommune til kommune. I tillegg gjelder en rekke offentlige planer, herunder reguleringsplaner, og parkeringsnormer. Videre foreligger en rekke rundskriv og uttalelser fra departement og Sivilombudsmannen. For selve behandlingen av din byggesak, gjelder plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og forskrift om byggesak.

Hvilke tekniske krav gjelder for tiltaket?

Plan- og bygningsloven har regler om krav til tiltak, se bl.a. lovens kapittel 29. En måte å forstå hvilke øvrige krav som gjelder for tiltaket, er å ta utgangspunkt i den gjeldende reguleringsplanen for området.

  • For byggesaker som behandles etter planer fra perioden 1969 – 1979 gjelder byggeforskrift 1969 og NS 848.
  • For byggesaker som behandles etter planer fra perioden 1979 – 1985 gjelder byggeforskrift 1969 og NS 3940 (1. utgave).
  • For byggesaker som behandles etter planer fra perioden 1985 – 1987 gjelder byggeforskrift 1985 og NS 3940 (2. utgave).
  • For byggesaker som behandles etter planer fra perioden 1987 – 1997 gjelder byggeforskrift 1987 og NS 3940 (2. utgave).
  • For byggesaker som behandles etter planer fra perioden 1997 – 2007 gjelder teknisk forskrift av 22.01.1997 nr. 33 og NS 3940 (2. utgave).
  • For byggesaker som behandles etter planer fra perioden 2007 – 2010 gjelder teknisk forskrift av 22.01.1997 nr. 33 endret ved forskrift 26.01.2007 nr. 96 og NS 3940:2007.
  • For byggesaker som behandles etter planer fra perioden 2010 til nå gjelder byggteknisk forskrift vedtatt 26.03.2010 nr. 489, NS 3940 for perioden 2007 – 2012 og NS 3940 for perioden 2012 til nå.

Hvor stor del av min eiendom kan jeg bygge på? (grad av utnytting)

Dette er avhengig av hvilken reguleringsplan som gjelder for eiendommen og hvilken beregningsmetode planen anvender (se punktet nedenfor). Eldre reguleringsplaner bruker andre beregningsregler enn nye reguleringsplaner. I byggteknisk forskrift vedtatt 26.03.2010 nr. 489 kapittel 5 er gjeldende regler for beregning av grad av utnytting beskrevet. Se også Kommunal og moderniseringsdepartementets veileder «Grad av utnytting» av 20.01.2014.

Hva betyr forkortelsene BTA, BRA, BYA og % BYA?

  • BTA er forkortelse for bruttoareal.
  • BRA er forkortelse for bruksareal.
  • BYA er forkortelse for bebygd areal, gjerne oppgitt i m2.
  • % BYA er forkortelse for prosent bebygd areal, og er en måte å beregne forholdet mellom størrelsen på bolig sammenlignet med tomten. Det er nærmere regler om hvilke deler av bolig som skal tas med i beregningen og hvilke deler av tomten som skal tas med i beregningen. Det er kun deler av tomten avsatt til bebyggelse som skal tas med i beregningen. Videre er det medregnes ikke i prosent bebygd areal a) bygningsdeler som ikke ligger høyere enn 0,5 meter over planert terrengs gjennomsnittsnivå, og b) utspring/utkragende bygningsdeler inntil 1 meter fra fasaden.